- Formålet med møtet er å øke bevisstheten rundt faren med all plasten som forsøpler naturen og havet blant folk og dagligvarebutikker. Det er viktig at folk tar til seg hvor alvorlig dette problemet er for miljøet, sier Joakim Størvold.

- Mye av plastavfallet vi kaster fra oss, ender til slutt i havet. Der blir det gjerne spist av fisk eller større dyr, som igjen er maten vår. Forsøplinga vår kommer tilbake og sparker oss i trynet, sier Agne Furunes.

Ungdomsrådet var både glade og takknemlige for at det kom representanter fra både Kiwi, Rema 1000 og Coop Mega for å høre på det de hadde på hjertet. Varaordfører Ingvill Dalseg og folkehelsekoordinator Vigdis L. Thun var også til stede.

- Det betyr mye at så mange kommer og hører på oss masete ungdommer, sier ungdomsrådets leder, Tyri Solvoll.

30 plastposer i magen til hval

Ungdomsrådet dro fram eksempelet med hvalen som måtte avlives på Sotra i februar i fjor. Det ble funnet 30 plastposer i magen til hvalen. Mye av plastikken som dumpes i naturen, ender opp i nettpp havet.

- Hvalen forveksler plastposene med manetene de lever av. De ser ikke forskjell. Tenk hvor mye det utgjør, hvis alle blir mer bevisste på å bruke mindre plastikk.

Ideen fikk Solvoll på utdanningsmesse i Trondheim.

- Der delte de ut tøyposer som vi kunne bruke. Da begynte jeg å tenke på hvorfor i all verden de ikke gjør det samme i Oppdal, så mye som plastforsøplinga ødelegger for miljøet.

Solvoll tok opp tankene sine i ungdomsrådet. Der kom de fram til at de ville ta tak i problemet, ved å henvende seg til noen som er nær «kilden» til store deler av plasten som ender opp i havet, nemlig matvarebutikkene.

- Det er ikke butikkene sin skyld at folk kaster fra seg plast utendørs. Men de har likevel mulighet til å påvirke folk til å bruke papirposer eller tøyposer, sier Solvoll.

- Gå foran som et godt eksempel

- Dere som er på jobb hver dag, har ikke en plattform til å snakke om denne problematikken, mens vi som går på skole snakker om bærekraftighet og miljøet hele tiden. Vi kan ikke be dere om å slutte å selge plastposer, men vi kan bruke denne dagen til å spre kunnskap og informasjon.

- Vi ønsker å inngå en allianse med dere, for å få denne informasjonen ut til folket. Folk flest sitter ikke på skolebenken og lærer om bærekraftig utvikling hver dag, de er på jobb, sier Furunes.

Ungdomsrådet mener det er fullt mulig å redusere plastposebruken dramatisk i Oppdal.

- Her kan vi gå foran som et godt eksempel for andre. Vi ønsker at de som kommer hjem fra ferie i Oppdal, skal kunne fortelle sine bekjente om hvor flinke butikkene våre er til å få folk til å bruke noe annet enn plastikkposer.

Ungdomsrådet har også planer om å lage en plakat om temaet. Denne skal sendes ut til butikkene i bygda. Ungdomsrådet har gitt prosjektet slagordet «Plastic not fantastic».

Anne Indergård Dahle ved Kiwi sier folk har blitt mye mer bevisste på miljø med årene.

- Vi har satt fram tøyposene så de vises og det er ganske mange som bruker de, sier Dahle.

Ønsker å bidra

Roger Vollan ved Coop Mega sier at spesielt den eldre garde er dyktige til å bruke tøyposer. De vil gjerne slå et slag for miljøet ved å gjøre kundene mer oppmerksomme på problematikken.

- Vi som er litt yngre kjøper ofte plastposer, mens de aller eldste er veldig flinke til å bruke tøyposer. Plastposesalget har vært stabilt i flere år, men tøyposesalget har steget. Vi henger gjerne opp plakatene til ungdomsrådet og bidrar til bevisstgjøring blant folk rundt miljøfaren ved overforbruk av plast.

Også Rema 1000 sier seg villige til å bidra til prosjektet.

- Dette er absolutt noe vi vil være med på. Det er fort gjort at folk glemme å tenke på miljøet i en hektisk hverdag. Det kan vi bidra til å gjøre folk mer bevisste på, sier Rema 1000-kjøpmann Frode Ledal.

Han tilføyer at noe av utfordringa med å få folk til å kjøpe papirposer eller tøyposer, er prisen. De koster langt mer enn plastposene.

- Tøyposene koster mer, men vi tror ikke folk er bevisste på gjenbruksverdien i en slik pose. De kan kjøpes for en tier og brukes den mange ganger, siden de er så slitesterke. Da blir det ikke så dyrt likevel. Butikkene må gjerne bidra litt ved å sette ned prisen. Da blir nok terskelen for å bruke tøyposer lavere.

Folkehelsekoordinator Vigdis L. Thun har selv begynt å bruke tøyposer.

- Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe to plastposer for å få med meg varene, men bestemte meg for å prøve ut handlenettene. Jeg ble veldig overrasket over hvor god plass det var i dem. Jeg fikk plass til alle varene i den. Og så de er mye bedre å bære, sier Vigdis L. Thun.

Varaordfører Ingvill Dalseg røper at hun har satt seg som nyttårsforsett å ikke lenger bruke plastposer når hun handler.

- Det var ungdomsrådet som fikk meg inn på denne tankegangen. Så langt i år har jeg ikke kjøpt en eneste plastpose. Jeg kaster heller ikke øyelinser i do, så de ender opp i havet. Jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme.

Ungdomsrådet avsluttet møtet med å utfordre de oppmøtte til å delta på en miljøquiz, eller «kahoot» om du vil. Alle butikkrepresentantene svarte riktig på tre av fem spørsmål, men Roger Vollan (Coop Mega) gikk av med seieren, da han svarte raskest.