For over ett år siden tok samboerparet Therese Karrestad og Ida Bjørshoel kontakt med sokneprest Arne Aspeland for å høre hvordan han stilte seg til forbønn for homofile ektepar. Ønske om å utvide familien hadde hengt over jentene ei god stund. For å kunne realisere den drømmen enklest mulig bør de enten være gift eller ha vært samboere i minst tre år.

Det viste seg å være enklere sagt enn gjort for kjæresteparet, som har bodd sammen i snart to år og kjent hverandre ennå lengre.

–Sokneprestens personlige mening gjorde at han ikke ville gjennomføre forbønnen. Det var ikke noe direkte mot oss, men gikk rett og slett på hans trosretning, sier Bjørshoel.

Etter svaret fra Aspeland la de planene om vielsen på hylla. Helt fram til sommeren 2015. Bryllupet skal stå 6. august 2016.

Karrestad er fra Sunndal og tok kontakt med en prest fra hjemkommunen, for å høre om han ville vie dem. «Det gjør jeg med glede», fikk sunndalingen til svar da hun spurte presten om han ville vie dem.

–Han stiller seg veldig positivt til vielsen i forhold til menigheten i Oppdal. Det var en ganske stor lettelse å få det svaret, forteller Karrestad, som har en gutt fra et tidligere forhold.

Lovte å ta opp saken

Siden Sunndals-presten hører til Møre bispedømme må han få klarsignal fra Oppdal menighet for å kunne låne Oppdal kirke.

Aspeland skulle å ta opp saken i menighetsrådet 7. januar i år. Det skjedde ikke, da saken ikke kom med på sakslista.

–De sa at de hadde så mange andre saker å ta opp at de ikke fikk tid til å behandle saken vår, sier Bjørshoel, som sammen med sin samboer føler at de ikke blir prioritert.

Paret er ikke ute etter å henge ut enkeltpersoner, men trenger bare et svar så de snarest mulig kan vite om de får viet seg i Oppdal kirke eller ikke.

–Vi er kun ute etter å få et ja eller nei så vi kan planlegge bryllupet videre, ved å blant annet sende ut invitasjoner, sier Karrestad og får støtte fra samboeren som synes det er merkelig at det skal ta så lang tid å få svar.

–Det er veldig rart at vi ikke har kommet lenger i 2016. Det er over 40 år siden det ble lov med homofilt partnerskap i Norge, forteller oppdalsjenta.

Blir stresset

Med bare et halvt år igjen til bryllupsdagen begynner det å haste for jentene som fortsatt mangler å få på plass mye før den store dagen 6. august i år.

–Vi blir selvfølgelig stresset av å ikke få et ordentlig svar. Vi må sende ut invitasjoner i god tid til gjester som blant annet kommer helt fra Fredrikstad, sier Bjørshoel.

Neste kirkelige møte i Oppdal er i starten av februar. Nå håper de at saken kan bli behandlet så de kommer videre i bryllupets planleggingsfase.

–I verste fall må vi legge vielsen til en annen kirke, eventuelt Sunndal. Utfordringen her blir å ordne transport til alle gjestene. Vi vil jo ha selve festen i Oppdal, sier Karrestad.

I tillegg til kostnadene rundt transport vil det gå bort dyrebar tid på reising fra og til kirka.

Jentene har aldri hørt om andre homofile par som har viet seg i Oppdal.

–Når det i tillegg skal være så vanskelig å få et svar kan jeg ikke se for meg at det har skjedd tidligere. Det hadde vært kjempeartig å få være de første, sier Bjørshoel.

20-åringene får ikke giftet seg på papiret i kirka. Det må de i forkant gjøre på tinghuset.

–Vi trenger ikke vie oss i kirka, men vi vil ha det der for helheten sin skyld, slik at vi får en tilnærmet lik bryllupsseremoni, forteller Karrestad.

Ved å gifte seg kan begge to stå som juridiske foreldre.

- Hvis jeg skulle båret fram barnet uten at vi var gift, hadde det blitt en lengre prosess å få Therese som medmor, opplyser Bjørshoel.

Samboerne forteller at de ennå ikke har tenkt så mye på hvordan de skal skaffe barnet.

–Det må vi ta når den tid kommer. Det finnes et eget senter i Trondheim, ellers så må vi helt til Danmark, sier Bjørshoel.