For to år siden ble det solgt cirka 60.000 felleski i vintersesongen. I fjor var tallet oppe i 100.000 par. For sesongen 2017/2018 regner sportsbransjen med at over 200.000 av alle langrennsskipar som blir solgt i Norge, vil være med fell.

– Felleski er så enkelt: Du trenger ikke sjekke temperaturen, om snøen er fin- eller grovkornet, våt eller tørr. Det er perfekt for folk i tidsklemma. Med de skiene får du en ålreit turopplevelse uansett, sier Lars Amund Toftegaard, prosjektleder for sportsarrangement i Skiforeningen.

Han går med lette drag på et par felleski i bakkene rundt Holmenkollen.

– I slike områder, der du kanskje starter på kunstsnø og så går innover i marka, kan snøen være litt forskjellig. Da fungerer felleski bra. Det gjelder også hvis du beveger deg over store høydeforskjeller, eller har vanskelige smøreforhold, som på en påsketur der temperaturen skifter i løpet av dagen, sier han.

Ifølge Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening, er felleskiene nå blitt vesentlig bedre, og bredden i sortimentet er blitt større.

– Denne sesongen har leverandørene lagt fell også under de skarpeste racingskiene sine. Det er nytt, sier han.

Fellen

La oss starte med det grunnleggende: Felleski har fått navnet sitt på grunn av «fellen» som sitter under skien omtrent der smøresonen er på vanlige ski. Fellen er limt fast til sålen med sterkt epoksy-lim.

– På de raskeste skiene består fellen som regel av mohair (ull fra angorageita, red.anm.), mens rimeligere ski gjerne har en blanding av mohair og kunstmateriale. Kunstig hår gir mer feste og er mer slitesterkt, men gir noe dårligere gli, forteller Toftegaard.

På Fischer-ski består fellen av to remser med fell ved siden av hverandre, andre ski har én sammenhengende fell – uten at dette skal ha avgjørende betydning. For øvrig er det minimal forskjell på selve fellen, forteller Per Wik, markedssjef i Madshus.

Ikke nytt

Felleski er egentlig ikke nytt, men på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet kom det smørefrie, mekaniske ski som slo ut felleskiene – eller skinnskiene, som Wik kaller dem.

– De mekaniske løsningene var bedre enn datidens skinnski. Men det har skjedd mye med kvaliteten siden da, så når skinnski begynte å komme for seks-sju år siden, funket det bra, sier Per Wik i Madshus.

Han tror også kundene har forandret seg.

– Alt går fort i dag. Skinnskiene kan du bare ha liggende i bilen og dra ut på tur når som helst. Det er gjennom å senke terskelen for å komme seg ut at disse skiene gjør det så bra, mener han.

Flyttbare bindinger

Det kan være nyttig at de fleste nye bindinger kan flyttes noen hakk fremover og bakover på skien.

– Du bare vipper opp her og skyver fram, forklarer Toftegaard, og dytter opp bindingen bak.

Slik kan du også styre glien og festet: Hvis foten din er lenger fram (over fellen), kan du trykke skien mer ned, og få bedre feste. Hvis foten din flyttes lengre bakover på skien, får du en «hardere ski» og bedre gli. Siden du ikke kan justere feste og gli med smurning, er dette særlig nyttig for felleskiene.

Ulemper

Glien er imidlertid ennå ikke helt på høyde med smøreski, mener Toftegaard.

– Hvis du er veldig kresen, kan du oppleve at de lugger litt på tørt og kaldt føre. Men ettersom fellen blir slitt, vil det gå seg mer til, mener han.

«Blå ekstra»-føre vil imidlertid være best for smøreski.

– Hvis du går med felleski, sammen med en som smører med blå ekstra, vil du få en litt tyngre reise, sier Toftegaard.

Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening, kommenterer at felleski ikke gir garantert godt feste.

– Dersom det er blankt i sporet, polert som ved is, så sitter ikke fellen, sier han.

Per Wik i Madshus medgir at felleskienes fortrinn foreløpig ikke ligger i topp-prestasjoner.

– Det er ingen som går racing med skinnski, annet enn at det er blitt gjort som stunts her og der. Man kjøper ikke felleski for å vinne Birken, sier han.

Det er likevel notert i skimiljøet at Petter Soleng Skinstad vant Fredagsbirken i 2016 med nettopp felleski.

Toftegaard har tidligere selv gått aktivt på ski, og er fortsatt svært mye ute i sporet. Han har omtrent fjorten skipar hjemme – ingen av dem er felleski.

– Jeg vurderer det faktisk nå. Men skiforeningen har et par felleski som jeg låner innimellom. Og så er jeg over gjennomsnittet glad i å smøre, sier han.

Råd for kjøp av felleski

Når det kommer til å velge ut felleski, er prinsippene de samme som for vanlige ski.

– Kjøp ski ut fra ambisjoner og vektklasse, råder Lars Amund Toftegaard i Skiforeningen.

Per Wik i Madshus er enig, han har tre hovedråd:

– For det første, tenk: Hvilken type skigåing skal du bedrive? Og vær tydelig på det overfor ekspeditøren i skibutikken. Skinnski finnes i alle varianter, fra helt enkle turski til topp racingski.

– For det andre: Vær veldig nøye med spennet i skien, så det er tilpasset din vekt og ferdigheter. Dette er ekstra viktig med skinnski, siden du ikke har mulighet til å justere feste og gli med smurning.

Og til slutt:

– Se etter gode løsninger for bevegelige bindinger.

Holdbarhet

Per Wik i Madshus anslår at fellene skal holde i cirka 100 mil før sportsbutikken må bytte dem ut for deg.

– Det avhenger selvsagt av føret du går på. På myk, fin snø, kan du gå så langt som helst. På is slites fellene mer, sier han.

Selve byttet av fell er en smal sak som tar få minutter. I butikken varmer de opp limet som fester fellen, slik at den kan løsnes, og limer på ny fell.

Skulle du for øvrig være uheldig og miste fellen mens du er ute på tur, skal det gå bra som en midlertidig løsning å trykke den hardt på igjen, ifølge Wik.

Vedlikehold

Selv om du har smørefrie ski, vil det feste seg smuss i fellen: smurning fra andre skigåere, rusk og rask. Derfor anbefaler Lars Amund Toftegaard i Skiforeningen å rense skiene jevnlig. Du bør også impregnere fellen før bruk, og jevnlig i sesongen.

– Hvis du går ofte, bør du kanskje rense og impregnere en gang i uken, tipser han.

Hvis du er opptatt av å ha gode ski, bør sålen på felleskiene (ikke selve fellen) også glides, som vanlige ski. Toftegaard råder deg til å bruke skjønn med hensyn til hvor ofte du gjør det, men sier at en gang i måneden kan være en tommelfingerregel hvis du ønsker god gli gjennom vinteren. Glideren påføres som vanlig med smørejern, og børstes av.

– Du kan for eksempel markere med teip der fellen er, så du ikke børster for langt, sier han.