Årets konfirmasjoner står for døra. Et viktig år i livet til de unge er over og det skal markeres med gudstjenester og familieselskap. Jeg vil takke konfirmantene «mine» for timene vi har hatt sammen og for gode samtaler. Her er det mye reflektert ungdom!

"En pengedreven fest"

Media har flere ganger denne våren satt fokus på konfirmasjon og konfirmasjonsgaver. Sist i Opdalingens leder (11. mai) der redaktøren kaller konfirmasjonen «en pengedreven fest» og «en konkurranse om hvem som får mest mulig pengegaver». Han ønsker samtidig å flytte oppmerksomheten over på konfirmasjonens åndelige, verdimessige og personlige sider. Til dette sier jeg bare «Ja og amen».

Hva så? Det er klart at konfirmantene skal ha gaver. Men jeg har et forslag: Vent med de store gavene til 18-årsdagen! Jeg snakker da om de mange tusenlappene, bidrag til utdanning og studier, den første bilen, traktoren og alle andre gode formål.

Mindre konkurranse

For det første handler disse gavene mye om livet etter fylte 18. For det andre vil det være med på å styrke bevisstheten knyttet til myndighetsalder og voksent ansvar for eget liv. For det tredje sprer 18-årsdagene seg ut over hele året og det blir mindre sammenlikning og «konkurranse» enn når alle får gavene samtidig. Jeg tror også 18-åringer takler det å få gaver i denne størrelsesorden, bedre enn 14- / 15-åringer. Og skulle kanskje jentene fått bunaden når de er 18 år og mer utvokst? Jeg bare spør. For det er press og prestisje på bunadsfronten også.

Snakkis i friminuttet

Dette retter seg i stor grad til foreldre og besteforeldre. Det er klart dere vil det aller beste for barn og barnebarn. Men når dere gir delvis femsifrete beløp, som dere kanskje sier ikke er en konfirmasjonsgave, blir pengene likevel summert og fort en snakkis i friminuttene på skolen. Og til dere som er onkler, tanter, naboer og arbeidskolleger til foreldre mede konfirmanter: Ikke bidra til jaget og presset. Og til forretninger og næringsliv som tjener på det hele: Skru ned.

For det er et press. Det merker først og fremst de familiene som ikke har god økonomi, de familiene som frivillig eller ufrivillig prioriterer annerledes og familier med andre tradisjoner og annen kulturell bakgrunn. I kirka får konfirmantene møte Jesus, og han setter mennesker fri.

Så får det våge seg at konfirmasjonsprosenten synker, når «alle dem som konfirmerer seg for pengene» dropper ut. De er ikke så mange. Det viktigste er at konfirmasjonstida kan gi ungdommene tid, frihet og kjærlighet, hjelp til refleksjon, og ryggrad til å stå imot presset som finnes i samfunnet, også på mange andre områder enn økonomi og penger.

Til lykke med konfirmasjonen - og når den tid kommer: 18-årsdagen!