Tirsdag la rådmannen i Oppdal fram sitt forslag til Handlingsprogram for 2019–2022.

Økonomisjef Sven-Erik Bjerkan orienterte politikerne i kommunestyresalen, og viste til kommunens hovedutfordringer.

Mens det antas at utgiftene til grunnskole vil flate ut frem til 2023 etter en økning fram til 2020, vil pleie og omsorg ha en årlig kostnadsøkning på 1,7 prosent.

–Vi får større behov innenfor helse og omsorg, og da er det viktig å ha en god og solid skolestruktur i bunn, forklarte Bjerkan.

Ifølge rådmannen vil helse- og omsorg ha behov for nærmere elleve millioner ekstra i årlige driftskostnader de kommende år, der stordelen går til driften av det nye bofellesskapet for demente.

Vil endre skolestruktur

Rådmannen viser i sitt forslag til at elevtallet på Lønset skole og forventet elevtallsutvikling framover gjør det utfordrende å drive en skole med tilfredsstillende faglig kvalitet, og foreslår å legge ned Lønset oppvekstsenter.

Det begrunnes med at det er stor spredning aldersmessig, faglig og sosialt blant elevene, og nye kompetansekrav til lærere, som det er vanskelig å oppfylle med en liten lærerstab.

Elevtallsutviklingen viser at dagens elevtall på 15 vil øke til 18 de neste to skoleårene, før elevtallet reduseres til 11 i skoleåret 2022/23.

I barnehagen er det ifølge rådmannen i dag fem barn, mens det av sikkerhetsmessige grunner likevel må være to voksne til stede i barnehagens åpningstid.

Ifølge Bjerkan vil kommunen spare rundt 3,3 millioner kroner årlig i drift ved å legge ned oppvekstsenteret fra og med 1. januar neste år. Dette er inklusiv teknisk drift av byggene til skole og barnehage.

I tillegg vil rådmannen redusere skolebudsjettet med rundt en million kroner, når elevtallet går ned med ni på ungdomsskolen og antallet minoritetsspråklige elever reduseres med elleve.

- Vi er overrasket og skuffet

I 2016 flyttet Linda Mai Helmersen Weiseth med mann og fire barn tilbake til hjemgården for å drive Bortistu gjestegard.

–Dette var uventet og veldig overraskende, sier Helmersen Wiseth til Opdalingen.

–Når Lønset vedtas å være et oppvekstsenter blir vi jo optimistiske og forventer et løft, ikke en nedleggelse.

Hun viser samtidig til at politikerne ville frede Lønset i neste fireårsperiode forrige gang det var diskutert nedleggelse.

–For våre barn betyr en overføring til Midtbygda skole en reise på en time hver vei, og det er uansvarlig og helt uakseptabelt, sier Helmersen Weiseth.

Hun kjenner seg ikke igjen i rådmannens bekymring for det faglige og sosiale miljøet ved Lønset skole.

–Våre unger trives og har det bra på Lønset, og vi har ikke oppfattet noe negativt i forhold til det sosiale, sier Helmersen Weiseth.

–Her leker alle med hverandre, på tvers av alder.

Klare til kamp for Lønset

–Vi tenker ikke å sitte rolig å se på at Lønset oppvekstsenter blir nedlagt, sier en kampklar Helmersen Weiseth.

–Folk vil få merke at vi ikke finner oss i dette, og vi gir oss ikke uten kamp, sier hun, og forteller at de allerede har planer om ulike tiltak.

Hun viser til at skolen og barnehagen er hjertet i kretsen.

–Uten skole og barnehage vil hele kretsen forvitre, sier hun.

Helmersen Weiseth sier hun forstår utfordringene i kommunens økonomi, men mener at innsparingene må tas andre steder.

–Det er jo bare å se på Drivdalen skole, der det er ti minutters kjøring til sentrum, sier hun.

Helmersen Wiseth utelukker heller ikke etablering av privatskole dersom kommunen vedtar en nedleggelse.

–Ja, etablering av en privatskole er også blitt nevnt, avslutter hun.