Sokneprest i Rennebu, Annette Kristin Vognild, sier at selv om noen ønsker humanistisk markering av dagen, viser statistikken at de aller fleste fortsatt vil konfirmeres i kirken.
Vognild har ingen ting imot at ungdommen selv skal få velge om de vil konfirmeres i kirka, eller markere dagen humanistisk. Formelt sett synes hun likevel det er på sin plass med en begrepsforklaring.
Ordvalget og elementer av forklaringen som Human-Etisk Forbund begrunner i sin bruk av ordet konfirmasjon, er nemlig omstridt. Fra kristent hold fremholdes det at det oppleves som en bruk av «deres» ord og utnyttelse av en kirkelig tradisjon.
–Konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen, ja ordet konfirmasjon betyr jo nettopp bekreftelse. Humanistisk har ingen ting med konfirmasjon å gjøre, og er per definisjon en feil bruk av ordet, sier Vognild.
Human-Etisk Forbund på sin side forklarer bruken av ordet slik; " Konfirmasjonen var pliktig for alle, og gjaldt alle i samfunnet. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet "konfirmasjon". Selvsagt er selve ordet "confirmare" god latin, og betyr å støtte, styrke, gjøre fast, bekrefte".
Vognild har fire kirker å "betjene", og også i år skal det avholdes konfirmasjonsgudstjeneste i dem alle. Presten er opptatt av å legge best mulig til rette, slik at dagen blir så fin og høytidelig som mulig for ungdommen og deres familie.
–Folk er stedskjære, og vil konfirmeres i den kirken de hører til. Det er en hyggelig og viktig dag, der det skal være plass til alle. Det har hendt at vi har måttet delt opp kullene, men i år er det ni unge som konfirmeres i Rennebu kirke på Voll, åtte på Innset, sju på Berkåk og to på Nerskogen, så vi slipper å dele. Men dette varierer, sier hun.
Våren er en travel tid for soknepresten, men konfirmasjonsgudstjenestene er først og fremst en fin og viktig dag, som altså i kirkelig sammenheng er en bekreftelse av dåpen.