Drømmer om å kunne leve av sine store lidenskaper

Erik- Benjamin Ishoel, Andreas Stamnes, Signe Sande, Rannei Killingberg og Sigrid Øverland Kjeka har sendt inn søknader til Drømmestipendet.   Foto: Privat/Jan Are Melgård/Katrine Silseth Naas/Arvid Storli

Kultur

Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendutdelingen ønsker de å synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge.

Målsetningen er at Drømmestipendet skal være verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle mange unge kulturutøveres drømmer.

En bredt sammensatt jury med mye fagkompetanse velger ut de 100 ungdommene som får stipend. I løpet av mai og juni offentliggjøres hvilke 100 unge kulturutøvere som tildeles stipend.

De som har søkt fra Oppdal og Rennebu er Sigrid Øverland Kjeka, Erik- Benjamin Ishoel, Rannei Killingberg, Andreas Stamnes og Signe Sande.

Sigrid Øverland Kjeka (16)

Hun er inne i sitt siste år på ungdomsskolen og musikk er hennes store lidenskap. Hun tar sangundervisning i kulturskolen én gang i uken, har spilt fiolin siden hun var sju, samtidig som hun er selvlært på piano.

- Jeg har vokst opp i en familie med mye musikk. Jeg startet min musikalske karriere i musikkmanesjens hus i Trondheim når jeg var ett år, og har sunget siden. Jeg bruker mange timer på musikk hver dag, og nynner konstant på melodier og sanger. Musikken har vokst inn under huden min, og vil alltid være en del av meg, skriver hun i søknaden sin.

Hun startet på kulturskolen da hun var seks år, og er inne i sitt tiende år på kulturskolen. Siden 2016 har hun deltatt på UKM, og har gått videre til fylkesmønstring alle årene. I fjor høst var hun også med å sette opp «Hairspray» i Rennebu. Her hadde hun rollen som Maybelle, og har spilt fiolin i orkester over flere år.

- Gjennom musikaloppsetninger, og nesten ukentlige sangoppdrag, har jeg bygget opp en god musikkglede og erfaring, sier hun.

Sigrid ønsker å utdanne seg til å bli lege, men hun er klar på at musikken må bli medhenne inn i yrket.

- Etter all forskning vet vi at det er veldig få ting som er så helsefremmende og forebyggende som musikk. For at dette skal bli mulig, ønsker jeg etter videregående å gå på folkehøgskole enten her i Norge eller i Sverige, med musikk som hovedfag. Der kan jeg utvikle meg enda mer, og møte andre med samme interesse. Jeg har lyst til å lære meg nye sangteknikker, hvordan jeg kan ta vare på stemmen min, og utvikle sangen og musikken enda mer. Dersom jeg blir tildelt Drømmestipendet, vil det gå til å dekke deler til et år med musikk for min del, men som jeg senere kan bruke inn i mitt yrke for å hjelpe andre, skriver hun i søknaden.

Erik- Benjamin Ishoel (15)

Helt fra da Erik-Benjamin gikk i barnehagen, har han vært glad kunst. Der hadde han en barnehageassistent som var maler/kunstner, og han ga mye inspirasjon til maling, trearbeid og naturopplevelser.

- Han fortalte til de voksne rundt meg at han mente jeg ville bli en kunstner når jeg ble stor. Jeg begynte på visuelle kunstfag på Oppdal kulturskolen når jeg ble gammel nok. Der har jeg lært forskjellige former av kunst noe som jeg synes har vært artig, skriver han i søknaden sin.

Han skriver videre at kunst er noe som han alltid bærer med meg.

- Å se spennende design og fine former er noe jeg blir inspirert av. Jeg har alltid med meg skisseblokka mi om det er på skolen, i sengen eller på ferie slik at jeg kan tegne ned ideer jeg får. Det er beroligende og noe jeg koser meg med. Jeg liker alle former for maling så som akvarell-, olje- og akrylmaling. Det er også artig å jobbe med leire samt å tegne. Det jeg trives best med er å variere kunstform. Hvis jeg holder på med kun en kunstform for lenge, så blir jeg lei og vil gjøre noe i en annen form av kunst, sier han.

Hans store drøm er å kunne utvikle sin interesse for kunst slik at det kan maksimeres.

- Jeg har tegnet utallige kjoler og andre klær og har en drøm om å utvikle et nytt klesmerke som vil være for alle aldersgrupper både barn, damer og herrer. Da har jeg tanker om å bruke resirkulerte materialer, og det hadde vært fantastisk å kunne ansette folk som har hatt det vanskelig. Klærne skal være slitesterke, produksjonen skal ikke være negativt for miljøet og de det skal garantert være produsert uten barnearbeid.

- Jeg drømmer også om å få drive med forskjellig kunst på fritiden. Jeg vil lage malerier men også jobbe med det som fanger min interesse. Om jeg vinner et stipend så vil jeg bruke pengene til å realisere drømmen om å gå på en kunstskole i Toscana i Italia. Da kan jeg lære mere om klesdesign og også få være i et kunstmiljø som vil stimulere til personlig utvikling.

Rannei Killingberg (18)

Rannei begynte på danselek da hun var fem år, og senere startet hun på alle andre kurs tvert jeg fikk muligheten. Det begynte med ballett, og etter hvert som jeg ble litt eldre meldte jeg meg på jazz og moderne.

- De første årene jeg gikk på jazz hadde vi lærere som gikk på videregående og som var elever ved dansesenteret. Da husker jeg at jeg sa til flere av vennene mine at det vil jeg også når jeg blir gammel nok. Nå er jeg selv assistentlærer for en jazz- og en hiphopgruppe med barn fra 8-13 år, sier hun.

I 2015 var hun med på UKM med en egen gruppe.

- Dette var første gangen jeg var med på å koreografere selv. Det gikk ikke langt tid før jeg fant gleden i å lage egne danser, og den har siden den gang bare blitt større og større. I 2016 dannet vi gruppen Step4. Dette begynte med UKM, hvor vi kom helt til landsmønstringen. Etter dette fortsatte vi som gruppe, og fikk mange oppdrag både via kulturskolen og andre eksterne bedrifter. Vi kom også til landsmønstringen i 2018, noe vi ser veldig stort på. Vi koreograferer mye sammen til ulike anledninger, og deler danseglede med de rundt oss. Jeg er veldig glad for å være en del av en slik gruppe, for da er vi med på å pushe hverandre.

Rannei sier at hun ønsker å utvikle seg til å bli en så god danser som mulig, samtidig som hun ønsker å undervise og skape egne koreografier.

- Jeg ønsker å bli en erfaren og allsidig danser som bobler av danseglede. Jeg drømmer om å reise rundt og delta på ulike workshops, klasser og kurs i Norge, men også i storbyer som Los Angeles og London. I tillegg ønsker jeg å få med meg så mange forestillinger som mulig. Jeg har sett et par profesjonelle forestillinger, og det har gitt meg så mye inspirasjon og motivasjon i lang tid etter. Når jeg er ferdig med videregående ønsker jeg å ta et år i nærheten av Oslo hvor jeg får kjenne på hvordan det er å kun fokusere på dansen. Da vil jeg også bli kjent med mange andre som har den samme lidenskapen, står det i søknaden.

Videre skriver hun at hun drømmer om å få leve av å danse, undervise og koreografere.

- En stor drøm for meg er å en dag kunne lede et dansekompani, eller å få være med på å sette opp en egen forestilling. Jeg vet det er en lang vei dit, men jeg er villig til å jobbe hardt, nettopp fordi det betyr så mye for meg å få dele det jeg brenner for med andre. Et drømmestipend ville hjulpet meg et stykke nærmere å realisere drømmene mine om å danse, skape og å formidle.

Andreas Stamnes (18)

Andreas Stamnes er inne i sitt siste semester ved Oppdal videregående skole. Per dags dato er han involvert i kulturskolen i Oppdal, et lovsangband ved Oppdal Kristne Senter og egne trio/duo-oppsett.

Han er født inn i en familie hvor far er musikklærer og mor er blant annet teaterfaglærer. Han sier at veien var lagt klar for at han skulle drive med noe innenfor disse temaene.

- Jeg plukket opp pappas gitar da jeg var rundt elleve år og har siden holdt meg til dette fantastiske strengeinstrumentet, både elektrisk og akustisk. Gjennom mine sju/åtte år som gitarist har jeg opplevd mye gøyalt og lærerikt. Oppdal kulturskole setter opp forestillinger og konserter ofte, noe som er veldig positivt for det unge kulturlivet i bøgda. Her har jeg fått utfordret meg selv på scenen i kulturhuset sammen med band og andre sammensetninger, blant annet i lokale kirker og museum.

Han har deltatt på UKM hvert år siden 2015 og har gått videre til fylkesfinalen fire ganger. Sammen med sin eldre bror og en god bassist-venn, har de tre utviklet et Beat-for-Beat-lignende opplegg der det er publikum som synger, mens de komper. Dette har gitt høy suksessrate med et meget fornøyd publikum.

Andreas skriver i søknaden at alle mennesker har et forhold til musikk.

- Forholdet til musikk kan for mange være kjærlig og levende, men for noen kan musikk være noe fjernt og noe som ikke betyr noe spesielt. Min drøm er at musikk skal ha en aktiv rolle i mitt liv. Musikken skal spille en viktig og betydelig del i livet mitt. Om det er på et profesjonelt nivå, i det private hjem eller åndelig, vil framtiden vise. Å kunne spille på store verdensscener, som Royal Albert Hall, hadde vært en drøm gå i oppfyllelse. Men, det å kunne sette seg ned sammen med sine nærmeste og ha en god, gammeldags sangstund kan gi like mye glede og verdi. Jeg tror de samme følelsene kan skapes med fem mennesker og en gitar, som med fem tusen mennesker og fullt band, skriver han i søknaden.

Han sier at han gjerne vil ha muligheten til å kunne gi musikalske opplevelser til andre, uavhengig av situasjon og omfang.

- Å kunne trekke inn musikk i arbeidslivet er noe jeg har trua på. Musikk gir positivt utslag med tanke på kreativitet, konsentrasjon og livsglede for mange. Det hadde vært fantastisk å kunne inspirere andre til å drive med musikk. Hvis jeg kan videreføre musikkens gode ballast, hadde det vært «awesome».

- Er jeg så heldig og blir utplukket til å motta Drømmestipendet, hadde det hjulpet veldig på videre satsing på musikk. Selve Drømmestipendet ville ha gått til sparing mot musikkstudier og noe gitarutstyr som kan bidra til mer utvikling og kreativitet. Det er flere musikkhøyskoler jeg kunne tenkt meg å gå på, for eksempel Universitetet i Agder, utøvende rytmisk musikk. Drømmestipendet ville også ha gitt meg en skikkelig motivasjonsboost. Det ville ha blitt veldig klart for meg, at det jeg holder på med har verdi og noe jeg ikke må legge fra meg. Drømmestipendet vil motivere meg til å satse på musikk, noe som ikke kan måles i penger.

Signe Sande (17)

Signe går andre året på Oppdal videregående og driver med musikk ved siden av. Lidenskapen hennes er musikk, og det er det hun liker best å holde på med.

- Da jeg gikk i 3. klasse, startet jeg å spille gitar i kulturskolen, samtidig som jeg sang litt fra før. Jeg begynte å opptre fra da jeg startet, og siden har det vært det morsomste jeg vet. Mest inspirasjon hentet jeg nok av faren min, som er en veldig god gitarist og sanger. Noen av mine første minner er av han som sitter i stua og spiller, skriver hun i søknaden.

De siste årene har hun fått flere spilleoppdrag. I fjor sommer spilte hun blant annet på en lokal festival utendørs. Der fikk hun kjøre sitt eget opplegg. Hun har også opptrådt på revy og under Fjell- og fårikålfestivalen.

- Jeg spiller for det meste cover-versjoner av låter, og jeg liker å gjøre sangene litt annerledes og gjøre dem til «mine egne». Jeg har blant annet sunget «Voi Voi» av Nora Brockstedt, som er en gammel klassiker. Jeg jazzet den opp litt, og gjorde en veldig kul versjon av den. Jeg spilte også «Splitter pine» på UKM i fjor, da gjorde jeg en litt dempet versjon av den.

Hun sier at hoveddrømmen hennes er enkelt og greit å leve av musikken. Hun drømmer om å lage og å produsere sin egen musikk.

- Om jeg hadde vært så heldig å motta Drømmestipendet, hadde nok litt av det gått til å videreutvikle hjemmestudioet, og å kjøpe et innspillingsprogram som jeg har ønsket meg. Jeg har også lyst til å utvikle skriveferdighetene mine, og til slutt kanskje begynne å opptre med mine egne sanger. En annen drøm jeg har som kan hjelpe meg på vei til hoveddrømmen, er å begynne på Liverpool Institute of Performing Arts (LIPA). Dette er en skole jeg har sett mye på og vært veldig interessert i. Jeg tror jeg bare trenger det lille pushet eller tegnet for at jeg skal tørre og satse på musikken, sier hun.