2018 er et merkeår for vennegjengen min. Dette er året hvor vi fyller 25 år og halvveis til femti. Dette skal markeres for mange av oss og i helga var det duket for feiring av to venninner. En skikkelig pangstart på det som blir et eneste stort bursdagsårs.
I anledningen feiringen i helga, måtte jeg og flere venner ta turen til Bergen, hvor festen skulle finnes sted. Alle vet at byen på vestlandet har litt flere regnværsdager enn andre plasser i landet, men værmeldingene så veldig gode ut, så både paraply, støvler og regnjakke lå igjen hjemme.
Lørdagen brukte vi dagen på å leke turister før det ble feiring på kvelden. Men da klokken begynte å bli såpass mye at det var på tide å ta turen på byen, bøttet det ned ute. Heldigvis hadde vi bestilt taxi som kom å hentet oss på døra. Men når vi skulle hjem etter nattens festligheter, var vi ikke like høye i hatten.
Det regnet, regnet og regnet. Vi tullet skjerfet rundt hodet og tuslet bort til busstoppet. Da bussen endelig kom, fikk vi en etterlengtet pause fra regnværet. Men da vi gikk av ved busstoppet, innså vi at vi hadde sju minutter foran oss ute i regnværet, før vi kom fram til leiligheten.
Da vi endelig kom fram til leiligheten, så vi ut som noen våte katter. Maskaraen hadde for lengst forsvunnet fra vippene og ned på kinnet og vi var gjennomvåte fra ytterst til innerst.
Både jakke og skjerf ble hengt opp til tørk og heldigvis var nesten alt tørt før hjemreisen dagen etter.
Heretter har jeg lært at jeg alltid skal ha med meg paraply når jeg skal besøke det glade vestland. Uansett hvor bra værmeldingene ser ut, så skal paraplyen være med.