Avdelingsleder Sindre Mellesmo ved St Olav HF har i følge Opp-avisa uttalt at «det må bare aksepteres at ambulanseberedskapen blir redusert». Det er en påstand som absolutt kan diskuteres, og som kjent har Oppdal stilt spørsmål ved reduksjonen i ambulanseberedskapen, på flere nivåer.
Når det gjelder at lokalsamfunnene Oppdal og Rennebu bare må akseptere beslutninga, viser jeg til nedenforstående tekst fra Helsedirektoratet:
«De regionale helseforetakenes ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Bestemmelsens første ledd, pkt. 3 og 4 lyder:
Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder
3. akuttmedisinsk beredskap
4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt-
Kravet til forsvarlig virksomhet følger av lovens § 2-2 som lyder:
§ 2-2. Plikt til forsvarlighet
Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Ved håndtering av akutte hendelser dvs. henvendelser om akutt sykdom eller skade, vil kravet til forsvarlighet i stor grad korrespondere med helsepersonellets selvstendige plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
Bestemmelsen lyder:
§ 7. Øyeblikkelig hjelp
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
AMK-sentralenes oppgaver, ansvar og funksjon er nærmere beskrevet i akuttmedisinforskriften §§ 14 og 15. Forskriftens § 15 bokstav c) lyder:
AMK-sentralene skal
a) håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand
c) gi nødvendige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette, koordinere og følge opp akuttmedisinske oppdrag.
Krav til samarbeid og samhandling mellom akuttmedisinske tjenester fremgår av akuttmedisinforskriften § 4. Bestemmelsens første og annet ledd lyder:
Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
Helsedirektoratet vurderer:
De regionale helseforetakene har ansvar for å organisere et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen som bla. omfatter akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) og ambulansetjenester.»
Denne teksten gir blant annet følgende konklusjoner:
Den akuttmedisinske beredskapen er et felles ansvar, og kan ikke dikteres ensidig fra avdelingssjef Mellesmo eller andre byråkrater i HF-et.
Det er HF-et sitt ansvar å stille med ambulansetjenester for befolkningen og helsepersonellet i regionen.
Det er HF-et sin plikt å vurdere FORSVARLIGHETEN i tilbudet sitt ut fra de kravene som stilles til de vakthavende legene og annet helsepersonell i kommunene i regionen. HF-et skal altså organisere sin tjeneste slik at de setter vakthavende helsepersonell i kommunene i stand til å ivareta sitt ansvar overfor befolkninga etter akuttmedisinforskriften. Så når de vakthavende legene og kommuneoverlegene i regionen ikke vurderer tjenesteinnskrenkningen som faglig forsvarlig, er dette et VEKTIG argument, som Mellesmo ikke bare kan avfeie og sette til side. Da tar han selv på seg ansvaret når tilsynsmyndigheten(Fylkeslegen/Helsetilsynet) kommer med kritikk av lokal legevakt som ikke klarer å oppfylle akuttmedisinforskriften fordi ambulansen bevisst og mot lokale faglige råd er nedprioritert.
For det er prioritering og økonomi dette også denne gangen dreier seg om. At Mellesmo prøver seg med bortforklaringer i retning av vanskelig ferieavvikling og at det er av hensyn til ambulansepersonellet er vel nesten patetisk for en svær organisasjon som han leder.