Dette fikk vi demonstrert sist fredag med åpningstilbudet i jordbruksforhandlingene, hvor landbruket ble tilbydd 1020 millioner kr i økning av ramma.

Undertegnede har ikke gått inn i alle detaljene i oppgjøret, men registrerer at det viderefører prioriteringen fra 2017 om å styrke kanaliseringspolitikken og distriktsprofilen i landbruket.

Stimulering til dyrking av korn og grønnsaker på flatbygdene, og stimulering til husdyrhold og beitebruk langs kysten og i fjellbygdene, der beitedyrene hører hjemme.

Før forhandlingene starter, skal vi være forsiktige med å forskuttere noe resultat i jordbruksoppgjøret, vi skal respektere forhandlingsinstituttet og organisasjonenes rett til å forhandle om både rammen og innretningen i oppgjøret.

Men med tanke på rekruteringen til næringen og behovet for å skape optimisme i landbruket, er et åpningstilbud på dette nivået viktig. Sammenligner vi tallene, er rammen på samme nivå som tilbudet daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum presenterte i 2013, når den rødgrønne regjeringen febrilsk forøkte å sikre seg gjenvalg. Men Vedum sitt tilbud i 2013 inneholdt bare 390 mill i budsjettmidler, mot dagens 670 mill.

Med Venstre i regjering for første gang siden Lars Sponheim forlot landbruksdepartementet i 2005, har landbruket fått et historisk godt åpningstilbud, og alt ligger til rette til at Bartnes og Furuberg kan fremforhandle en god jordbruksavtale.

Det er grunn til å ha full forståelse for Frp sin landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen sin frustrasjon med tilbudet og sin partikollega landbruksministeren.

Etter hans vurdering var tilbudet «i overkant», noe som er en naturlig vurdering fra et parti som har gått til valg i 2013 på å kutte over 4 milliarder i overføringene til landbruket.

Da blir en økning på 1 milliard, helt feil retning. Selvfølgelig er det frustrerende for Frp sin talsmann å konstatere at Venstre har fått så stor innflytelse på politikken, at den går i helt feil retning sett i fra deres ståsted. Men slik er det å påta seg regjeringsansvar for et fløyparti, noe SV smertelig fikk erfare med 8 år i regjering.

Da er reaksjonen fra Sp sin landbrukspolitiske talsmann Geir Pollestad mer problematisk å forstå. Det er neppe noen som tar konklusjonen om at tilbudet er «Et angrep på norsk matproduksjon» alvorlig. Hva får Pollestad til å komme med slike uttalelser om et åpningstilbud som tangerer det beste Sp klarte med sine 8 år i landbruksdepartementet?

Er det profilen i oppgjøret som forsterker kanaliseringspolitikken, og styrker husdyrholdet og beitebruken i våre kyst og fjellbygder? Er problemet for Rogalandspolitikeren Pollestad at produksjonstilskuddene på Jæren er kuttet til fordel for resten av Vestlandet og andre fjell og fjordbygder? Holder distriktsprofilen i jordbruksoppgjøret på å bli for sterk for Pollestad og Senterpartiet?