Neste måned skal kommunestyret bestemme seg for om hvorvidt man skal selge 100 prosent av Oppdal E-verk til TrønderEnergi. De ansatte er skeptiske til å selge alle aksjene til en aktør som ikke er lokal. I dette leserinnlegget forklarer de hvorfor.

Oppdal kommune har nå vedtatt salg av 49,9 prosent av aksjene til Oppdal Everk AS (OEV) til Trønderenergi Nett AS (TEN). Den 21.06.18 skal kommunestyret behandle sak vedrørende om de resterende 50,1 prosent av aksjene også skal selges eller ikke.

Under debatten i kommunestyret den 26.04.18, ble vi ansatte noe forundret over enkeltes argumentasjon som blir brukt. Ser kommunepolitikerne konsekvensene ved salg av hele selskapet? Vi finner det derfor nødvendig å komme med en del faktaopplysninger og momenter i forbindelse med et eventuelt 100 prosent-salg.

Historie OEV

Oppdal Everk AS ble etablert i 1932. Etableringen ble initiert av privatpersoner, og det ble opprett et aksjeselskap. I 1970 ble Oppdal kommune hovedaksjonær. Hafslund overtok de fleste private aksjepostene i 1996/1997 (ca. 47 proesnt). I 2004 kjøpte Oppdal kommune aksjeposten til Hafslund. Oppdal kommune kjøpte ut resterende minoritetsaksjonærer i 2006, og siden da har Oppdal kommune vært 100prosent eier av selskapet.

Oppdal Everk har tidligere også hatt fiber/bredbånd som virksomhetsområde. I 2010 kjøpte Oppdal Everk AS kabelTV-nettet fra Infonett Røros. I november 2016 ble dette virksomhetsområdet skilt ut og overført til Vitnett gjennom en salgsavtale. Vitnett har vært datterselskap under Oppdal Everk, men i mars 2017 ble eierskapet til Vitnett overført direkte under Oppdal Kommune som et tilleggsutbytte. Gjenstående virksomhet i Oppdal Everk er da den monopolregulerte nettvirksomheten, samt kraftomsetning som nå avvikles i forbindelse med salg av 49,9 prosent.

Utbytte

I kommunestyrets behandling av saken i april 2018 ble det framlagt tallmateriale vedrørende utbytte som ikke forteller helhetsbilde av saken. Vi ønsker derfor å synliggjøre utbytte fra Oppdal Everk AS fra år 2000 - 2016:

Utbytte totalt fra år 2000 til 2016 utgjør 135.802.000 kroner, herav utbytte fra Driva-krafta år 2000 til 2011 74.239.000 kroner, så ubytte uten Driva-krafta blir dermed 61.563.000, som gir et snitt pr år 3.621.000

Tilleggsutbytte til eier

I tillegg til utbytte spesifisert ovenfor, kommer utdelt tilleggsutbytte i 2017. Dette er aksjer i Vitnett AS som er overført til Oppdal kommune med en bokført verdi på 3.575.000. Oppdal Everk AS har bygd opp verdier i Vitnett AS opp gjennom alle år fra etableringen i 2000, uten å ta ut utbytte. En verdivurdering av Vitnett AS i 2015 viser at selskapet da var verdt rundt 23-25 millioner. Nyere tall fra andre salg/verdivurderinger tilsier at verdien av Vitnett er opp mot det dobbelte. Dette er verdier Oppdal kommune har blitt tilført ved overføringen av aksjene i 2017.

Som utbyttehistorikken viser er det blitt utbetalt betydelige summer i utbytte til eier. De tre siste årene er det blitt utbetalt mindre i utbytte. Dette henger sammen med store investeringer som i hovedsak skyldes lovpålagt utskiftning til AMS-målere og rehabilitering av nett. Aldrende strømnett og økning av antall kunder, har gjort at rehabilitering er nødvendig. Det er brukt 7-8 millioner årlig de siste årene på rehabilitering av nettet. Det ble 01.03.18 satt ny rekord i strømforbruk I Oppdal (36,2 MW). Uten rehabiliteringen som er utført de siste årene, spesielt vest for Oppdal sentrum, ville ikke nettet ha tålt denne påkjenningen. Kostnader ved «ikke levert energi» er formidable (næringsliv, landbruk etc.). Sikker leveranse av strøm er viktig for alle, og spesielt næringslivet.

I en artikkel i DistriktsEnergi i november 2017 vises en oversikt over energiselskapene som er best på leveringspålitelighet for 2016. Her står Oppdal Everk AS som det 11. beste everket i landet. Dette viser at Oppdal Everk AS har et godt strømnett og at leveringssikkerheten er meget god.

Fremtiden for Oppdal Everk AS

Oppdal kommune bestilte økonomiske analyser vedrørende nettvirksomheten i Oppdal Everk AS. Denne rapporten er utarbeidet av EC Group AS. Rapporten viser økonomisk utvikling uten kostnadsreduksjoner (basisscenario), samt økonomisk utvikling med reduksjon i personell og andre driftsutgifter. Denne rapporten tar utgangspunkt i at Oppdal Everk AS er 100% eid av Oppdal kommune. Siden den gang er nå 49,9 % av aksjene solgt til Trønderenergi, og det er vedtatt en integrasjonsavtale. I tillegg er kostnadsbesparende tiltak iverksatt. Her er noen essensielle fremstillinger fra rapporten:

• Høyt investeringsnivå de siste årene. Lavere investeringer fra 2018, blant annet som følge av lavere AMS-investeringer.

• Driftsresultatet øker 2,4 mill kr i 2017 til 7,3 mill kr i 2027.

• Økende avkastning fra 2017 til 2027, fra 2,2 prosent til 6,8 prosent.

Sammenligning av nettleie

Nettleie som betales til nettselskapet blir beregnet ut fra en tariff. Tariffmodeller varierer fra selskap til selskap og gjenspeiler nettselskapets kundesammensetting, og til en viss grad også hvilke forbrukergrupper det stimuleres til vekst i – eksempelvis industri. Slike stimuleringer blir et politisk spørsmål.

Nettleieinntektene skal benyttes til drift og vedlikehold av strømnettet innen forsyningsområdet, og blir årlig regulert av NVE gjennom en reguleringsmodell som har vært i bruk siden 2007. Inntektsrammene bestemmes dels av selskapenes faktiske kostnader fra to år tilbake, og dels av en kostnadsnorm som sier noe om effektivitetsgraden til hvert enkelt selskap.

I beregningsgrunnlaget for inntektsramme skal såkalt KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) fratrekkes. Dette er en ordning som skal forhindre nettselskapene å utsette, eller la være å foreta, nødvendige reinvesteringer i nettet.

Dagens ordning skal følgelig gi nettselskapene incentiver om å drifte nett effektivt og med en høy grad av leveringspålitelighet, samtidig som at kundene ikke betaler urimelig høye tariffer.

Selv om inntektsrammene er regulert av NVE er det fortsatt opp til hvert enkelt nettselskap å utforme tariffer for de forskjellige kundegruppene man har. Derfor kan det være utfordrende å sammenligne nettleie direkte i et selskap mot et annet.

Nettleie

Hvis man tar utgangspunkt i dagens priser (gjeldende fra 1.1.2018) hos Oppdal Everk AS (OEV) og Trønder Energi Nett (TEN), og sammenstiller tariffene så godt det lar seg gjøre, viser en beregning at differansen på nettleie mellom de to selskapene utgjør ca. 7,4 MNOK før beregning av effektledd. Av dette utgjør «Husholdninger» og «Hytter og fritidshus» ca. 5,7 MNOK.

Gjennomsnittsforbruket i 2017 for «Husholdninger» var ca. 17 500 kWh og for «Hytter og fritidshus» ca. 9 500 kWh. I gjennomsnitt vil da differansen (årlig) på nettleie mellom OEV og TEN bli henholdsvis

kr 1 055,96 for husholdningskunder og kr 716,09 for hyttekunder. Dette vil variere med faktisk forbruk og hvordan forbruket fordeler seg gjennom året. I regneeksempelet er det antatt en fordeling av forbruket tilsvarende en tredjedel på sommersesong og to tredjedeler på vintersesong.

I debatten om nettleie har det vært snakk om en differanse på over 3 000 kr for en «vanlig sluttbruker». Dette er regelrett feil. Med dagens priser vil en slik differanse først inntreffe ved et årsforbruk på ca. 65 000 kWh. Dette forbruksnivået er det knapt nok noen husholdninger i Oppdal som har. Selv om man tar utgangspunkt i en differanse på 10 MNOK (som det har vært snakk om) og fordeler dette likt på alle kunder, så utgjør dette i snitt ca. 1 400 kr per sluttkunde.

Det bør også nevnes at det ikke er alle forbrukergrupper som vil oppleve redusert nettleie ved overgang til TENs tariffer. I Oppdal er det mye landbruk med forholdsvis strømkrevende utstyr, og de større gårdsbrukene vil kunne oppleve økt nettleiekostnad på ca. 10 000 – 30 000 kr årlig avhengig av uttak og forbruk. Årsaken er at TEN opererer med effektmåling på alle anlegg med hovedsikring over 125 A (80A på 400V-anlegg). OEV har en egen tariff for gårdsbruk som ikke effektmåles, og blir derfor heller ikke belastet med et effektledd. Differansen inntreffer til tross for at energileddkostnadene er vesentlig lavere hos TEN.

Nettleieutjevning

Et annet poeng i debatt om nettleie er at distriktet aldri kan bli rimeligere enn bystrøkene. Dette er foreløpig riktig. Årsaken er at strømnett i bynære strøk har et større antall kunder per meter nett å fordele kostnadene på. I distriktet er bebyggelse i langt større grad spredt, noe som krever flere meter nett per kunde. I Oppdal er det ca. dobbelt så mye nett per kunde som skal driftes og vedlikeholdes sammenlignet med TENs nettområde. Sånn sett blir forskjellen mellom by og land svært tydelig.

Det er for øvrig også viktig å påpeke at i debatt om nettleie så er det knapt nok nevnt at det er aktuelt med nettleieutjevning, i relativt nær fremtid. Det er flertall på Stortinget for lik nettleie, uavhengig av hvor man bor. Det foreligger foreløpig ikke en konkret proposisjon til hvordan dette blir seende ut, men det har kommet dit hen at det er fremmet et såkalt dok-8-forslag. Dette ligger nå hos Olje- og Energidepartementet og vil trolig fremmes som egen sak til Stortinget allerede i høst. Det betyr at det kan komme et stortingsvedtak, som eliminerer nettleiedifferansen mellom by og land med visse unntak, allerede i høst eller våren 2019. Med bakgrunn i dette burde ikke debatten om ulik nettleie være tungtveiende ved spørsmål om man skal selge de resterende 50,1 % av aksjene i Oppdal Everk.

Vekstkommune

I Oppdal er vi så heldig at vi er en kommune i vekst. Det bygges ca. 150-200 nye fritidsboliger i året i Oppdal, og mange nye hyttefelt blir utbygd med nødvendig infrastruktur. Her er Oppdal Everk AS en viktig bidragsyter. Oppdal Everk AS samarbeider med bredbåndsselskapet Vitnett med felles kabelgrøfter, og der har jo Oppdal kommune en strategi om bredbånd/fiber ut til hele kommunen.

I 2017 ble det lagt 8km høyspentkabel og 24 km lavspentkabel hos OEV, noe som gjenspeiler aktiviteten i kommunen.

Lokale entreprenører

Oppdal Everk AS benytter stort sett bare lokale grave- og installatørentreprenører til utførelse av arbeider. Disse entreprenørene er vi meget godt fornøyd med, og disse selskapene betaler skatt til Oppdal kommune.

De store energiselskapene har stort sett rammeavtaler med noen få entreprenører. De utfører i all hovedsak alle arbeidene innenfor forsyningsområdet. Dette vil få store konsekvenser for entreprenører i Oppdal, ved at færre (om noen) oppdrag tildeles lokale entreprenører.

Andre momenter som vil påvirke entreprenørene, er installatørmeldinger, kabelpåvisninger etc.

Ny energilov

Det ble i mars 2018 vedtatt at selskaper med færre enn 30000 kunder er unntatt kravet til funksjonelt skille. Innføring av funksjonelt skille ville medført økt byråkrati og kostnader for nettselskapene og for kundene. Vedtaket kommer kundene i distriktene og de lokale energiverkene, som for eksempel Oppdal Everk AS, til gode. Vedtaket innbefatter 90 distriktsverk i Norge. Dette viser hvor viktig det er at eier, som oftest kommunene, tar med seg samfunnsregnskapets betydelige lokale verdier.

Energiverkene er en viktig samfunnsaktør, og verdiene som energiverkene representerer for lokalsamfunnet er betydelige. Distriktsverkene skaper store positive ringvirkninger i lokalsamfunnet i form av løsninger, skatter, sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester.

Et energiverk betaler lønn til sine ansatte som handler varer, tjenester og bolig. Energiverket betaler skatt til kommunen som finansier mange tjenester som skoler og sykehjem. Energiverkene kjøper også tjenester og varer lokalt som øker omsetning hos underleverandører, som igjen kjøper tjenester og varer fra egne underleverandører. De lokale energiverkene bidrar også med tilskudd og sponsing av kultur og idrettsliv.

Alt dette er viktige faktorer å tenke på, om hele selskapet skal selges eller ikke.

Det er blitt regnet på samfunnsregnskapet for Rauma Energi, som viser at de bidrar med 65-77 millioner kroner årlig til lokalsamfunnet. Det er ikke dermed sagt at det er tilsvarende i Oppdal, men regnestykket er definitivt interessant lesning og viser potensialet til ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Service

Oppdal Everk AS er meget opptatt av god service i alle sine tjenester. Hva er god service?

God service handler om punktlighet, likebehandling og at tjenester utføres raskt når behovet er der.

Det er sjelden at kunder ikke får kabelpåvisning samme dagen som de ringer. Vi tar heller ikke betalt for en slik tjeneste.

I mange sammenhenger snakkes det om såkalte «stordriftsfordeler», men det er også noe som kan omtales som «smådriftsfordeler». Ved å ha en relativt liten organisasjon har man korte veier med tanke på kommunikasjon, beslutninger og lignende. Generelt for mindre selskaper er det ofte enklere å komme i kontakt med relevant personell for de henvendelser som måtte gjelde. Dette angår også til en viss grad servicenivået selskapet tilbyr.

Hvorfor er det plutselig sånt hastverk med å selge hele Oppdal Everk AS?

• Stortingets nei til det funksjonelle skillet (vedtatt), samt det pågående arbeidet med nettleieutjevning i hele landet, vil sterkt redusere betydningen av 100%-salg.

• Samfunnsøkonomiske betraktninger og betydninger for lokalsamfunnet må i aller høyeste grad hensyntas, og vurderes opp mot de kostnadsreduksjoner som oppnås ved å selge alt.

• Bruk av lokale entreprenører og kjøp av varer og tjenester er en viktig bidragsyter til skatteinngangen til Oppdal kommune.

• Tap av arbeidsplasser er det siste distriktene trenger. I OPP-avisa den 03.05.18 bekreftet også Trønderenergi ved Ståle Gjersvold, at de ikke kunne garantere verken for arbeidsplasser eller framtidig utbytte.

• Servicegraden er meget viktig i en kommune i vekst. I tillegg har vi lokalkunnskapen som kreves for å kunne levere «sikker strøm» til alle våre kunder.

• Sponsormidler til lag, foreninger og kultur er et viktig bidrag til et dugnadsbasert lokalsamfunn. Dette for å kunne tilby våre barn ulike fritidstilbud.

• EC Group sin økonomiske analyse av Oppdal Everk AS viser tydelig at selskapet har gode forutsetninger til god avkastning i fremtiden, ved å fortsatt leve videre som eget selskap.

Med hilsen ansatte i Oppdal Everk AS