Når du skal kjøpe deg en leilighet, hus eller annet bopel, så kan du enten være heldig eller skikkelig uheldig. Du kan enten få med hage på kjøpet eller du kan ende opp med asfalt så langt øyet ser. Selv har jeg vært veldig heldig og har fått meg en liten gressflekk som jeg har ansvar for.
Men det er ikke dermed sagt at jeg gleder meg til å ta vare på den grønne flekken og det rundt. Jeg eier ikke grønne fingre. De som kjenner meg vet at jeg har kun blomster av plastikk i leiligheta. Jeg klarer ikke å håndtere blomster, så da holder jeg meg til plastikk.
Mellom meg og naboen har det vært noen busker som har skilt plenene våre. De buskene var kanskje fine en gang i tiden, men nå hadde ugress og brennesle tatt fullstendig kontroll. Dermed bestemte vi oss for å ta å fjerne buskene.
Det skulle vise seg å bli en kraftanstrengelse. Med røtter som strekker seg flere meter under bakken, var det ikke bare bare å dra de opp. Men vi kom inn i en rytme og tilslutt var alle åtte buskene tatt opp og kastet.
Med ny giv tok det ikke mange dagene før vi kjøpte plantejord og plenfrø. Med hagehansker, hageslange og rake var vi klar for å trylle bort den store jordflekken.
Nå venter vi i spenning på hvor fort vi vil se antydningen til noe grønt og om alt arbeidet vi har lagt ned har lønnet seg. Jeg er så spent på dette at jeg drømmer om grønn plen om nettene.
Så hvem vet, om dette lykkes, så kanskje jeg får en selvtillitsboost, som gjør at jeg vil kvitte meg med mine platikkblomster og investere i ordentlige blomster? Som jeg kanskje vil klare å ta vare på?