Grensejustering – et dødsstøt?

Både ordføreren i Oppdal og ordføreren i Rennebu har vært i møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet sist uke. Det har også initiativtakerne til grensejustering, Erlend og Vemund Eithun.

Det skaper uro i Rennebu at oppdalingene reiser til Oslo sammen med initiativtakerne, selv om dette er etter ønske fra departementet. Utenifra ser det unektelig ut som at dette er en jobb som gjøres i fellesskap. Så kan det selvfølgelig være at dette er den mest hensiktsmessige måten å gjøre det på for departementet, men det skaper en unødvendig binding mellom grendene som vil ut, og Oppdal kommune som mottakskommune, som hardnakket hevder at de forholder seg passive i denne saken. Det å reise til Oslo for å møte statssekretæren for andre gang, det er ikke passivitet. Det er grunn til å tro at departementet kunne fått den informasjonen de trenger fra en passiv mottakerkommune via e-post.

I Rennebu mener man at dette er en sak som burde vært løst mellom Rennebu og statlige myndigheter først, for så å koble på Oppdal dersom det skulle bli aktuelt. Akkurat på det punktet er kommunene uenige. Oppdal sier at de vil høre på innbyggerne, og ta de vel imot.

Både hos fylkesmann og departement ønsker man å skille mellom grensejustering og kommunesammenslåing. I alle fall utad. Men det er vel ingen som tror at Rennebu kommune kan klare seg som kommune dersom grensene flyttes. Utfordringene er store nok allerede, og dette vet myndighetene. I så måte vil det være et dødsstøt for Rennebu som kommune, dersom departementet bestemmer at grensejustering er greit.

I Rennebu er det gjennomført folkeavstemning om kommunesammenslåing. Det ønsker ikke rennbygg flest. Dersom myndighetene fortsatt mener at det skal være en frivillig prosess om kommunesammenslåing, så er ikke grensejustering veien å gå.

Så kan det være da, at sluttresultatet blir best for alle dersom Rennebu tvinges til sammenslåing. Kommunen har store utfordringer økonomisk, og de utfordringene ser ut til å vokse fremover. Kanskje er det best å krype til korset og slå seg sammen, selv om man er uenig i fremgangsmåten til fylkesmannen og departementet.