Sommeren er over oss, og nå er det høytid for dem som vil fortelle oss hva som er rett eller galt. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen. Sommeren ble innledet med en diskusjon om man kan bruke shorts eller ikke på jobb. Ærlig talt, nå gradestokken noen få dager i året bikker 25 grader i Oppdal, da bruker jeg shorts med god samvittighet. Jeg har ikke noe problem med at noen har problem med mine legger. Jeg sover fortsatt godt.

Sandaler. Med sokker i. En evig kamp. Jeg bruker sandaler med god samvittighet også. Først og fremst fordi de er behagelige og lettvinte i sommervarmen. Jeg bruker ikke sokker i da, når jeg er ute i sola. Men jeg bruker sokker på kontoret, for der går jeg med sandaler hele året. Det er bedre å se dum ut, enn å lukte stygg fotsvette, si.

Så er det disse som skal fortelle hvilken bikini eller badeshorts vi kan bruke på stranda, da. Jeg går ikke i speedo, jeg vet at det ikke er et syn for guder. Men det har ikke noe å si for meg om noen andre bruker det. Ser det ikke pent ut, så velger jeg heller å se humoren i det, fremfor å kritisere.

Heldigvis har det avtatt litt med den gjentagende kritikken om charterturer, fra fancy trendsettere som helst vil reise dit ingen andre har satt sin fot. Jeg er et sosialt vesen, jeg både liker å snakke med folk og se på folk. Når jeg attpåtil har barn som vil leke med andre, eller leke i et lekestativ, da hadde det vært rimelig hjernedød om familien skulle feriert alene, på en øde øy.

Man reiser ikke på ferie for å treffe naboen, sier du? Jeg har så trivelige naboer, at jeg reiser gjerne på ferie for å treffe dem. Det skal jeg faktisk gjøre i høst. Så det.