- Denne konflikten har så langt kun tapere

Oppdalsmuseet.  Foto: arkiv

Meninger

Utviklingen ved Oppdalsmuseet er bare trist og konflikten har så langt kun tapere. Jeg har vært delaktig i å få Skifermuseet på plass og har i den sammenheng fått noe innsyn i dugnadsarbeidet på Oppdalsmuseet og deltatt på noen lunsjer. Disse møtene med folkene og aktiviteten ved museet har vært svært trivelig, inspirerende og imponerende. Likevel har jeg i den senere tid følt at trivselen ikke har vært den samme.

Frivilligheten har tilført kommunen og museet millionverdier, noe jeg tror få er klar over. Da blir det trist når det istedenfor ros og takk reises tvil om kompetanse og arbeidsinnsats. Dette harmonerer dårlig med mine opplevelser. Dugnadsgjengen har både variert kompetanse og stor arbeidsvilje.

Dugnadsgjengen består av pensjonister som har funnet museet som en meningsfylt møteplass to dager i uka. Her kan de bidra med en arbeidsinnsats til glede for fellesskapet, samtidig som det er et sosialt møtested. Pensjonistene opparbeider vennskap og på kjøpet får de også fysisk aktivitet. Dette er faktorer som påvirker både livsglede og helse. Ikke alle har samme arbeidskapasitet, men bidrar likevel slik at en gratis lunsj blir et billig honorar. Dugnadsgjengen er også viktig med henblikk på å skape et «levende» museum.

Jeg stiller meg også spørsmålet om det er nødvendig med daglig ledelse i 100 % stilling ved museet. Når det hevdes at dette er en personalsak og at det letes etter en nøytral tredjepart med museumskompetanse for å løse konflikten, så føler jeg at dette blir feil. Fra mitt ståsted handler dette mest om en konflikt knyttet til ledelse.

Mitt inntrykk er at næringslivet i Oppdal har et svært positivt forhold til aktiviteten ved Oppdalsmuseet. Denne delen av frivilligheten tilfører også museet betydelige verdier, som jeg frykter vil forsvinne om det ikke blir en positiv løsning på konflikten.

Aktiviteten ved Oppdalsmuseet tror jeg er tilnærmet unik. Tidligere har jeg tatt til orde for at denne aktiviteten burde kunne være grunnlag for en studie/et prosjekt som kartlegger samfunnsnytten av aktiviteten. Det gjelder helse, aktørenes livskvalitet, verdiskapning mv. Kanskje er dette en modell som andre også kan ha nytte av. Jeg vil tro det er mulig å få tildelt prosjektmidler for å finansiere en slik studie og/eller en interessant oppgave for studenter.

Til slutt håper jeg inderlig at konflikten finner en snarlig løsning slik at trivselen kommer tilbake og dagens tapere blir fremtidens vinnere. Oppdalsmuseet fortjener fortsatt å være en attraktiv møteplass for aktiviteter og arrangement – til glede for bygdas innbyggere og tilreisende.

Sivert H Sæteren