Klimautfordingene kan løse problemet med at fjøsgulv kollapser

Kun to uker siden noe lignende skjedde i Østerdalen.

Vegg på fraukjeller kollapset og 12 kyr falt ut.  Foto: Privat.

Meninger

Nok en betongkonstruksjon i et fjøs har kollapset, denne gangen på Oppdal, samtidig som det spekulerer på hva som kan være årsaken.

Det er kun uker siden to andre fjøs kollapset i Os i Østerdalen, der flere husdyr druknet i møkka eller måtte avlives.

En ting er trolig sikkert, og det er at vi må fortsatt regne med å høre om nye slike ulykker der dyr går tapt.

Hva gjøres så for å bøte på eller forebygge at slike ulykker skal fortsette å skje?

Jo, det gjøres mere av det man tidligere har gjort og som man mener man har erfaring med å gjøre. Konstruksjonene forsterkes i nye bygg, det benyttes sterkere og mer beskyttende maling for å hindre rustangrep på armeringen, eller som i noen få tilfeller, det tilføres stoffer i gjødsla for å heve pH-verdien.

Fagfolk som rådspørres i slike situasjoner, har også lett for å løse problemet ved å avhjelpe konsekvensene i stedet for å lete etter årsaken. Garantert skjer dette også i disse nye tilfellene.


Bondelagslederen: - Stein Ove har taklet situasjonen bra

Kari Toftaker i Oppdal Bondelag skal onsdag besøke gårdbrukeren som måtte avlive to dyr etter at fjøsveggen kollapset.

 

Fra et mikrobiologisk ståsted, så vet vi at gasser som oppstår i et moderne gjødsellager produseres bakterielt, og problemet løses heller ikke om man ikke forstår biologien. Dette er et anaerobt og fuktig miljø hvor vi ofte får gasser som vi egentlig ikke ønsker, slik som metan, ammoniakk og hydrogensulfid. Dette er også gasser som er flyktige, der vi ved omrøring både taper karbon og tiltrengte næringsstoffer til lufta. Noen bakterier reagerer med metallet i armeringen, det dannes rust og vi får korrosjon.

Hva kan vi bruke denne kunnskapen til?   Jo, vi kan påvirke og endre bakteriekulturen i husdyrgjødsla, slik at vi framdyrker en bakteriekultur som er «ønsket», ikke bare ut fra å forebygge rust og korrosjonsdannelse i betongkonstruksjonen eller å unngå forgiftningsfare i husdyrmiljøet, men vi kan også forbedre næringsverdien og bedre næringsopptaket hos plantene på denne måten.

Hvor godt dette høres ut, så er forklaringen langt enklere. Fra gammelt av kjenner vi til at menneskene lærte seg teknikken ved å fermentere matvarene ved å tilføre eller stimulere melkesyrebakteriene. På denne måten fortrengte man de farlige bakteriene og man tok vare på næringsstoffene i maten slik at maten kunne lagres lenge. Det kan vi selvsagt gjøre i dag også, men poenget er at den samme teknikken kan vi bruke på husdyrgjødsla.

I dag fermenterer vi i langt mindre grad matvarene, i stedet kjøler vi de ned i en fryser, hvilket er den enkleste måte å ta vare på maten og næringsstoffene.

Husdyrgjødsla har også viktige næringsstoffer som vi bør ta vare på, og det på en slik måte at vi kan få optimal effekt i jorda ved produksjon av nye matvarer. Hadde vi behandlet maten vi kjøper i butikken på samme vis som vi behandler husdyrgjødsla, hadde den blitt angrepet av de samme uønskede bakterier som i gjødselkjelleren.

Det finnes i dag velprøvde handelsvarer for landbruket, men disse tilhører til overmål det regenerative landbruket, og har således ikke fått stor anerkjennelse. Likevel kan man selvsagt undre seg over at det ikke har vært forskning på dette, spesielt i forbindelse med problemet med kollaps av husdyrkjellere i norske fjøs.

Fra utlandet, spesielt fra Østerrike og Tyskland, kjenner vi mye til at ferment benyttes i husdyrgjødsla, både for å sikre næringsinnholdet, men også for å forbedre plantenes næringsopptak.

Hos oss har vi de senere år ikke vært spesielt opptatt av ivaretakelse av husdyrgjødsla, blant annet fordi vi har hatt alt for billig tilgang på kunstgjødsel, og da blir behandling av husdyrgjødsla sideordnet.

Nå har fokus på landbrukets klimagassutslipp satt dette i perspektiv, og vi må begynne å tenke helt nytt. Man han oppdaget at utslipp av karbon, både i form av CO, men spesielt metan fra gjødsellagre er blitt en ny utfordring vi må løse. Når kua går på beite er karbonutslippet uproblematisk, fordi karbonet da bidrar i det naturlige kretsløpet og tas direkte opp av plantene, men i det vi slipper møkka ned i en gjødselkjeller, gir vi grobunn for en uønsket bakterievekst med påfølgende tap av klimagasser.

Nå kan klimafokuset tvinge oss til å tenke behandling av gjødsla (les: næringsstoffene) på en ny måte, og da kan vi høste flere gevinster på samme tid. Vi kan redusere utslipp av uønskede gasser, vi tar vare på næringsstoffene, vi kan redusere farene ved kollaps av husdyrrom, og på toppen av det hele kan vi spare penger. Bare dette siste burde være grunn for å tenke annerledes.

Det er kun en hake; vi må gå i oss selv og erkjenne at dagens praksis er feil, for deretter å endre adferd.


- Det var veldig fint å se hvor mange som kom til for å hjelpe

Ordfører Kirsti Welander skryter av måten naboer, nødetater og bonden selv håndterte at fjøs- og fraukjellerveggen raste ut.