Oppdagelser og oppfinnelser som endret verden

Menneskene har med bakgrunn i oppfinnelser og oppdagelser som skulle vise seg å endret vår levemåte vesentlig.

Børge Dahle.  Foto: Jan Inge Flå

Meninger

”Jorden er flat” var en forståelse som var utbredt før ”før vitenskapelig tid”. På Wikipedia kan en lese at filosofen Aristoteles aksepterte den kuleformede formen på jorden på empiriske grunner en gang rundt 330 f.kr. Skjønt i deler av verden trodde man fortsatt at jorden var flat langt ute på 1000 tallet e.kr.

Erkjennelsen skapte et nytt verdensbilde og nye muligheter for mennesket. Kimen til utvikling av den moderne verden ligger kanskje her. Gjennom vitenskapen har mennesket utviklet oppfinnelser som har skapt økt livskvalitet og endret vårt ”tenkesett”. Tenk – hvilke endringer oppfinnelser som elektrisitet, bil og internett har skapt.  Oppfinnelsene skapte innovasjonsprosesser som endret våre liv til det bedre.

Oppfinnelser som endrer våre levemåter på en drastisk måte benevnes som radikal innovasjon. ”Radikale innovasjoner innebærer å skape kvalitativt nye produkter, prosser, innretninger eller tenkesett …”

På slutten av 60-tallet aksjonerte ”opprørsgrupper” med filosofer som Arne Næss og Sigmund Kvaløy Setreng i spissen mot vår naturødeleggende livsform. Begrepet ”likevektssamfunnet” ble skapt; et samfunn som ikke reduserer framtidige generasjoner livsgrunnlag. I dag er det akseptert at vår levemåte har skapt klimaproblemer og stor belastning på naturmangfoldet.

Å endre tenkesett tar tid, kanskje for lang tid. Men forhåpentligvis kan man se tilbake på at 2019 ble det året som skapte handling – takket være ungdommens klimastreik og funn av plast i magen på en hval og konsekvenser av mikroplast spredning i naturen.

Menneskene har med bakgrunn i oppfinnelser og oppdagelser som skulle vise seg å endret vår levemåte vesentlig, tatt utfordringen og skapt radikale innovasjoner til beste for mennesket. Skjønt utfordringene denne gangen er noe annerledes. Det er konsekvensene av de oppfinnelse som beriket våre liv som har skapt uønsket påvirkning på naturen. Overforbruk av energi, overforbruk av forurensende transport kan ikke fortsette.

Vi må legge et nytt tenkesett til grunn for å skape økt livskvalitet for våre og framtidige generasjoner. Det må skapes innovasjonsprosser i alle deler av vårt samfunn. Hvordan skape vekst på fornybare ressurser uten å tappe ressursen? Gjenbruk? Hvordan skal framtidas jordbruk drives? Hvordan skal vi bygge trygge lokalsamfunn. Hvordan skal vi leve våre liv i framtida?

Svaret er kanskje at vi må leve ”et kortreist og naturnært liv”.  Vi må ta ut vår søken etter livskvalitet i all hovedsak i de lokale samfunn vi velger å leve i. Vi må innrette vårt næringsliv til et likevekstsamfunn. Det krever gjennomtenkte innovasjonsprosser. Vinnerne blir de som har innsett at endringer må til og som handler nå.

Vår fjellregion har alle muligheter for å skape gode betingelser for ”et kortreist og naturnært liv” og utvikle et næringsliv basert på lokale ressurser. Fritida vil i en livskvalitetssammenheng få større og større betydning. Kvalitet, gode natur - og kulturopplevelser skaper attraksjoner og bolyst for fastboende, nyetablerere og for fritidsbesøkende. Men evner vi å tenke framtidsrettet?

Om kort tid står kanskje et Innovasjonssenter ferdig. Den kunnskap dette senteret kan forsyne vår fjellregion med vil kunne bli ”en motor” i denne innovasjonsprosessen. I samarbeid med lokalt næringsliv og kommune må en starte innovasjonsprosesser som skaper nye løsninger. Vi må tenke mer effektiv og smartere skal vi bli en attraktiv fritidsregion, en viktig region for jord- og skogbruk, foredling av lokale ressurser og en stedsutvikling som er framtidsrettet.

Forutsetningen er at vi forstår at utviklingen må være kunnskapsbasert og ikke basert på enkeltindividers og ulike grupper særinteresser og egeninteresser.