Natur og klima – hand i hand

Svar på kommentaren til Opdalingens redaktør, «Klima eller lokal selvråderett?».

  Foto: Frank May/NTB scanpix

Meninger

Skrevet av Helga Gilberg, medlem av gruppene «Nei til vindindustri i Rennebu» og «Motvind Norge»

«Det er et paradoks at naturvern dermed står mot klima», skriver redaktør Lars Østraat i Opdalingens leder fredag 17. oktober om motstanden mot vindturbiner.

Men det er ingen motsetning mellom å verne naturen og å berge klimaet. Tvert imot. Raserer vi naturen og økosystemene, øker klimatrusselen.

I april 2019 varslet det internasjonale naturpanelet (IPBES) om at det ikke er mulig å nå hverken klimamål eller bærekraftmål uten å stanse ødeleggelsene av natur. Ødelagt natur forverrer konsekvensene av klimaendringene, og klimaendringene på sin side forverrer naturødeleggelsene.

Derfor gjelder det å redusere klimagassutslippen så raskt som mulig. Så la oss bare se på hva myr betyr for klimaet. Klima- og miljøvernministeren har uttalt at bevaring av karbonholdig natur kan være opptil 30 prosent av klimaløsningen. Myr lagrer karbon. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år (kilde, Miljøorganisasjonen Sabima).

Det er 12 prosent villmarkspreget natur igjen i Norge. Miljødirektoratet beregnet på forespørsel fra NRK at vi har 142.500 kvadratkilometer (km) inngrepsfri natur. Av dette vil bygde, planlagte og potensielle vindkraftanlegg legge beslag på 630 km. Det tilsvarer om lag 1,5 ganger Oslos areal (kilde, NRK mai 2019).

Hvert vindkraftanlegg som bygges, ødelegger store naturområder. Skogene av vindturbiner dreper fugler og tusenvis av insekter. Insektsdøden er en fare for matproduksjonen og for våre liv.

Innleggsforfatter Helga Gilberg.  Foto: Privat

 

Grønn energi

Vi trenger grønn energi, skriver Østraat. Men vi har jo grønn energi her til lands: Vannkraft.

Vi produserer ca. 145 TWh hvert år og forbruker omtrent 135 Twh (en terrawattime er en milliard kilowattimer og omtrent så mye strøm som Drammen bruker på ett år). Overskuddet eksporterer vi til Europa. En studie fra NTNU viser at opprusting og effektivisering av eksisterende vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land. Skattesystemet gjør at dette ikke er lønnsomt i forhold til å bygge ut vindkraft.

Vi trenger altså ikke vindkraft. Norsk natur bygges ned for å eksportere kraft til Europa. Norge skal bli «Europas grønne batteri». Hvis det bygges 200 vindkraftverk vil det gi ca 50 TWh. Europa bruker omtrent 3.500 TWh, mesteparten fra kull og olje. Det norske bidraget er det nærmeste null i klimaeffekt som det er mulig å komme. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på at vindkraftutbygging i Norge reduserer det samlede CO2-utslippet i Europa.

Det er ikke vindkraft fra Norge som Europa vil ha, men vannkraften. Vindkraft er ustabil. Ingen vind, ingen strøm. Derfor bygges og planlegges det store utenlandskabler. Skottene håper på North Connect. Skottland har store vindkraftanlegg – også der bygd trass i massive protester. Skotske myndigheter håper på kabel fra Norge for å sikre strømtilførselen.


Stå vakt om Ilfjellet!

Det er nå tid for å stå opp for fjellområdene våre. Nå truer vindkraftindustrien også Ilfjellet.

 

Storsamfunnet

Lokal vetorett mot «vindmøller» er en sak Sp har tatt til orde for. At Sandra Bruflott tar det opp, er vel et politisk utspill i valgkampen. Motvind Norge og lokale nei til vindkraftgrupper er alle tverrpolitiske og har ikke reist dette kravet. Men utspillet fra Sp har trolig stor støtte i distrikts-Norge hvor misnøyen med sentraliseringspolitikk og EU-tilpassing brer seg. Det er også i distrikts-kommunene det bygges vindkraftanlegg. Ikke nært byene eller i sentrale Østlandsstrøk.

At storsamfunnet må tvinge kommunene til å bygge veier er såvidt meg bekjent ikke et fenomen annet enn i tilknytning til Oslo og eventuelt andre store byer. Vegutbygging blir oftest hilst velkommen av kommunene rundt om i landet. Det skyldes ikke minst at vegplaner blir behandlet i åpne og demokratiske prosesser. I motsetning til alt hemmelighold fra vindkraftutbyggerne om deres planer. Vindkraftutbygging er heller ikke et krav fra storsamfunnet. Med mindre man setter likhetstegn mellom storsamfunn og regjeringens politikk. Utbygging av vindkraft og overføringskabler til Europa har aldri vært tema i tilknytning til valg. Så storsamfunnet – inklusive oss små i distriktene – har aldri fått si sin mening.

Så konklusjonen er: Vi må både verne naturen og berge klimaet. Det ene utelukker ikke det andre!


Reineier frykter for følgene av vindmøller

Maja Britt Renander hadde et følelsesladet innlegg da vindkraftmotstandere hadde informasjonsmøte på Berkåk.



- Du redder ikke miljøet ved å ødelegge naturen

Pågående aktører fortsetter å kontakte lokale grunneiere, selv om kommunen har sagt nei til vindkraftutbygging i våre fjell.