Det går en vekkelsesvind over Norge, og den sprer med seg lukten av jord og kompost fra kjøkkenhager rundt om i de tusen hjem. Nå skal det selvberges og plantes grønnsaker i hver en krok av hagen.

150 personer deltok tidligere i vår på en temakveld om kjøkkenhage i Oppdal, og mange flere sto i kø for å få tips om hvordan de kan få fart på veksten før våren kommer.

Det handler både om gleden i å dyrke egen mat, men bak ligger også en stigende uro over sårbarheten i samfunnet der verdenssituasjonen med krig og flyktningekrise gjør noe med hvordan vi rigger oss for framtida. Plutselig mangler vi egg i butikken og beredskapsrådene kommer stadig oftere fra myndigheter som ber folk ha lagret det aller nødvendigste i kjelleren. Det er ikke bare preppere som lenger fyller vanntanken og setter den ned i boden.

Da er det trygt å ha mat i hagen, mer kortreist blir det ikke. Dessuten er det en tilfredstillelse å vite hvor maten kommer fra – og kanskje også spare penger på å dyrke egen mat. Det hjelper ikke med påskekupp på smågodt når de store varene blir dyrere.

Det handler også om matforsyning – og onsdag kveld var det fullt kulturhus med over 500 i salen da en rekke aktører med bondeorganisasjoner i spissen inviterte til et gratisarrangement om matsikkerhet og forbrukermakt – og hvordan det kan berge norsk landbruk i en skjebnetime.

For plutselig klarer ikke Nortura å levere egg nok, det er som om rasjoneringstida er tilbake. Folk hamstrer og butikkhyllene griner oppsiktsvekkende tomme mot forbrukere som ikke er like heldige som oss som har lokale gårdsutsalg som berger dem ut av eggeknipen.

Nortura skylder på at folk faktisk handler rett fra gård. Det trenger ikke være første gangen landbruksgigantene og dagligvarekjedene merker at forbrukervanene endres, og at mange tusen små føtter går nye veier som fører til veiskifte.

For Rekoringer som selger mat rett fra gården popper opp over hele landet, i kveldsmørket byttes indrefilet i gråpapir mot penger på Vipps - og frysere fylles av norsk mat som aldri har vært innom noen grossist – og fått påslag.

Slik blir det også mer til bonden, i ei tid der diskusjonen går het om hvilke ledd som har skylden i at maten er dyr og landbruket går til helvete. Paradoksalt og pussig nok på samme tid.

Samtidig dokumenterer matblogger Anders Nordstad at de store kjedene gjør sitt beste for å få kundene til å tro at det er billigere å kjøpe importert kjøtt fra Brasil enn å kjøpe norskprodusert mat.

Det er det nok ikke, verken for summen på kassalappen enn for miljøet.

Vi kaster selv matavfallet i plantenærende bokashi hjemme, lukta når den tømmes glemmes fort når plukksalaten kan høstes utover sommeren og squashen hentes to meter unna grillen.

Matsikkerhet og samfunnsberedskap har vært en del av bøndenes argumentasjon og klagesang over lave inntekter og nedbygging av landbruket i mange år.

Nå får de stadig flere allierte, ikke minst av en yngre generasjon som gjerne etablerer kjøkkenhager og ønsker seg et småbruk for å oppgradere bondedrømmen enda mer.

Du skal se det blir rift om de nedlagte brukene i bygde-Norge.