OPPDAL: Dermed er det klart at Oppdal kommune fjerner boplikten.

Arbeiderpartiet hadde låst seg fast i prinsippet om likebehandling, og var ikke til å rikke i noen retning utover det.

Der rådmannen hadde laget nye kart med nye opptegninger for grenser, forkastet de hele arbeidet og kalte en spade for en spade: her skulle boplikten fjernes. Det var ikke aktuelt som Venstre ville, å bruke rådmannens nye grenser der bomiljøer ville spares, og sentrumskjernen skilles ut som område for fritidsbebyggelse i tillegg til andre formål.

Arnt Gulaker (Ap) som selv bor ved et hyttefelt på Steinan, sa sågar at han opplevde at hyttefolkene skapte mer lys i vinduene og triveligere bomiljø enn de fastboende, som likevel "tilbragte mesteparten av tiden i Spania i feriehusene sine."

Odd Gorseth (Ap) var den som startet debatten med å redegjøre for partiets begrunnelse.

I drøftingen mente mindretallet i Arbeiderpartiet at nullkonsesjon er ønskelig ut fra en sosial profil og hensyn til bomiljøet, mens flertallet mente det var ulike argument for å innføre konsesjonsfrihet i hele kommunen.

- 19. juni ble saken først tatt opp, og Arbeiderpartiet påpekte da at forskriften har vært anvendt uendret fra den ble innført i 1979 og fram til i dag. Imens har samfunnet endret seg mye, og det er grunn til å stille spørsmål om forskriften fortsatt skal gjelde.

Saken ble tatt opp på nytt 27. november. Da forelå det flere alternativer, og flertallet konkluderte med at alternativet om opphevelse var best. Forslaget fikk flertallet femten mot ti stemmer, der Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet tok seieren.

- Som lyn fra klar himmel

Stein Lauritzen (Sp) forklarte hvordan mindretallet følte det:

- Denne saken kom som lyn fra klar himmel, og ingen skjønte bakgrunnen. Vi har et samfunn i utvikling og vi må følge med i tiden, men det er viktig å ta innover seg at kommunestyret er delt i denne saken. Vi som ønsker å beholde boplikten mener at å oppheve forskriften vil føre til mange negative konsekvenser. Derfor mener vi at en grundig konsekvensutredning burde vært utført. Det har vært sagt: "Blir det negative konsekvenser får vi bare gjeninnføre nullkonsesjonen". Det vet vi alle går ikke an. Vi kan ikke vakle slik.

Lauritzen viste til at kommunen har fått fem innspill på høringen, og at alle har vært negative.

- Hvis vi opphever forskriften sier vi fra at høringssuttalelser bryr vi oss oss ikke mye om. Det er betenkelig. Kommunestyret bør lytte til innspillene fra de som er engasjert.

Vi kan se på justeringen av grenser, det er en del uheldige saker som kan tolkes som forskjellsbehandling, det tror jeg, men å fjerne boplikten helt blir negativt for oss.

- Ikke vært behandlet grundig nok

Trygve Sande (V) satt også med en følelse av at kommunestyret ikke hadde behandlet saken grundig nok, men mente at det hadde imidlertid rådmannen.Derfor bad han ganske enkelt kommunestyret hente ned dokumentene fra 27. november på sine respektive ipader, og finne rådmannens nye grenseopptegninger, som viser at den gamle konsesjonsgrensa er veldig forskjellig fra den nye som lå i forslaget fra rådmannen.Han ville bevare de etablerte boligområdene i sentrum og kretsene, og beholde boplikt her.

- Der er det god avgrensing av hva som er etablerte boligfelt. Sentrumskjernen er inngrenset enda mer, der en kan gi unntak. I tillegg er kretsene inntegnet med en avgrensing av hva som er aktuelle boligfelt.

Han viste også til en hendelse nylig, der et ungt par ville bosette seg på Lønset, i et boligfelt, men ble overbudt av en familie fra Averøya, som ønsket å bruke boligen som hytte.

Sande mente på bakgrunn av dette at kommunestyret hadde fått en god løsning, den beste løsningen, presentert av rådmannen i forrige møte, men valgt å overse det. Derfor ville han ta den løsningen opp som forslag igjen.

Mindretallet i Arbeiderpartiet, Tor Snøve, fryktet også at et fritak fra boplikten legger til rette for etablering av fritidsboliger innenfor boligområdene.,

- Hva slags signal gir vi da til de fastboende i Oppdal? Ønsker vi å skape levende gode muligheter for fatsboende oppdalinger? Fritidsboliger skaper ikke fullgode situasjoner i bomiljøene.

Snøve mente Arbeiderpartiet gjorde galt i å snakke om rettferdighetsprinsipp i denne saken.

- Det handler om bomiljøet og måten du vil bo på. Ønsker du å bruke begrepet rettferdighet? Greit. Men jeg mener det ikke hører hjemme.

En dårlig vedlikeholdt hytteeiendom kan skjemme ut et helt område.

- Vi kan ikke pålegge noen å pusse opp eller renovere. Men vi kan pålegge dem å flytte dit.

Han visste godt at han stod alene og rakrygget i partiet. Og han skjønte hvor det bar:

- Men jeg er lei meg for at vi ikke kan videreføre nullkonsesjon i boligområdene i sentrum.

Ikke oppnådd hensikten med boplikt

Ingvill Dalseg (H) var sikker på at hensikten med boplikten var velmenende.

- Har vi oppnådd denne hensikten? Spurte hun.

- Bor det folk i alle hus?

Hun viste til at det ikke bor folk i alle hus som er arvet, for eksempel.

- Og når det gjelder de svarte vinduene, kan enhver som ønsker det slukke lysene i boligene sine, og reise til syden. De må bare passe på å ha flere netter i Oppdal enn i bolig nummer to.

- Vi kan ikke øke innbyggertallet ved å tvinge folk til å bo her? Vi ønsker aktivitet i kommuene, men vi kan ikke vedta hvor folk skal bo

Trygve Sande (V) skjønte ikke denne argumentasjonen:

- Det fungerer dårlig med boplikt fordi noen hus står tomme, og derfor ønsker vi å legge til rette for at flere hus skal stå tomme?

Arnt Gulaker (Ap) viste til at det i nullkonsesjonen finnes flere smutthull. Han bor selv i et område med feriehus og boliger for fastboende, og opplevde at de fastboende var mindre hjemme enn de som hadde hytte i nabolaget hans.

- De fastboende tilbringer likevel store deler av året i syden.

Bjørg Marit Sæteren (Sp) var uenig med Gulakers resonnementer.

- Dette handler om at unge oppdalinger kan ha mulighet til å kjøpe leilighet i sentrum. Hun var også bekymret for at pensjonister som ønsket sentrale leiligheter skulle havne i prisskrig.

- Høringsuttalelsene går i en retning. Dette er bra for noens lommebok, men det er slettes ikke bra for bomiljøet.

Sette døra på vidt

- Det finnes flere smutthull i nullkonsesjonen, sa Trygve Sande.

- At den elegante løsningen da er å sette døra på vidt gap, det synes jeg høres lettvint ut.

Han mente også at det statistisk var ektstremt usannsynlig at fastboende bruker mer tid i syden enn de bruker på hytta si.

- Gjennomsnittet av befolkningen er på arbeid i hverdagene.

Han tror ikke alle boliger i sentrum blir fritidsboliger.

- Men jeg tror det blir vanskeligere for folk som vil bo her å få tilgang på attraktive boliger.

Og han la til:

- Konsesjonen er fra 1979, det er jeg også. Jeg er ikke helt utdatert for det. If it aint broken, dont fix it.

Tor Snøve var også opptatt av " sa her smutthulla".

- Jeg er stygt redd for det, men jeg tror jeg bor i et sånt smutthull. Jeg arvet huset, men jeg bor der. det er ikke slik at alle boliger som arves som blir fritidsboliger .

Han syntes det var helt forunderlig at man ikke skal forsøke etter de nye grensebeskrivelsene.

- Fungerer ikke det, da kan vi kaste nullkonsesjonen på båten. Det er jo det dere vil. Og det er forkastelig!

Hyttefolk er ikke farlige

Eli Dahle (H) lurte på hva alle er redde for:

- Det er ikke kjeltringer som kommer hit og skal kjøpe hus. Det er vanlige folk. Som skal berike oppdal.

Det endte med at Venstre fremmet forslag på vegne av seg selv, Sv, Sp og Krf om at " K-styret ber rådmannen innarbeide de ulike alternativene for konsesjonsgrenser og ta det inn i kommuneplanens arealdel. Sluttdato mars 2015"

Ordfører hentet inn eksperthjelp fra utviklingsenheten ved Jan Kåre Husa, som tok kråkfor på de gode intensjonene. Dermed fremmet samme konstellasjon et utsettelsesforslag, som falt med elleve mot femten stemmer.

Gerd Røtvei (Ap) og Tor Snøve var med å stemme her, uten at det hjalp.

Rådmannens tilråding, en opphevelse av boplikten, var det bare ti som klarte å reise seg mot, og dermed er boplikten i Oppdal opphevet.