12. februar er det 150 år siden snøskredet som krevde flest menneskeliv i Norge gikk i Klevgårdene. Hele 32 mennesker omkom i snøskredet og over 20 personer ble skadet. Mange av de omkomne og skadde var veiarbeidere eller i familie med arbeiderne, som jobbet på veien i Gråura mellom Sunndal og Oppdal.

- Skummelt å tenke på

- Jeg har hørt en del om raset, ja. Bestefar har fortalt en del, sier Marit Kletthammer (17), som er oppvokst på Kletthammer.

- Jeg har tenkt litt over skredfaren, men jeg gjorde det mer da jeg var yngre. Jeg er ikke så redd nå i dag, sier hun.

- Men det er litt skummelt å tenke på at det skjedde her, sier søsteren Kristin (15).

Mamma Andrea kommer opprinnelig fra Tyskland – og har slått seg ned med familien på en av fjellgårdene.

- Det er fascinerende med naturkrefter, men det er tragisk at så mange ble rammet, sier mamma Andrea.

- Trygge for fonna

«Eldrerådet» i Klevgårdene, Ildri og John Kletthamer og Per Aalbu, føler seg trygge på at en ny storfonn ikke truer Klevgårdene.

- Med all skogen som har kommet de siste årene nesten helt til topps i fjellene, er det ikke mulig å få til et så stort skred, mener John Kletthammer. Han er opptatt av ras og følger med ekstra ved kraftige snøvintre.

- Alle vi som har vokst opp i Klevgårdene har fått høre historiene, men jeg føler at vi er sikre for fonna. Ja, ettersom husene berget i 1868 og i 1976, da vi opplevde å bli evakuert, så gjør de det igjen, sier Kletthammer.

Han mistet flere slektninger i storfonna som raserte Klevgardene i 1868. Oldeforeldrene hans bodde i våningshuset, der John og kona Ildri bor i dag, og de berget livet. I huset 50 meter lenger østover, bodde bror til Johns oldefar, Ola Kletthammer og kona Gjertrud. Huset ble flyttet 100 meter nedover lia før det ble knust. Både Ola og Gjertrud samt ett av deres barn, en jente på åtte måneder, døde i snømassene. Ola levde da han ble funnet, men livet hans sto ikke til å redde.

Mistet seks slektninger

Tippoldeforeldrene til John Kletthammer på farsida, Ola og Randi Emang, omkom da Emang ble knust. Tragedien slutter ikke her ettersom oldefaren sendte sin to år gamle Ildri til Emang for å avlaste mora, som nettopp hadde født sønnen Halvor. Også lille Ildri blir drept av snøfonna - noe som preget oldefar John resten av livet.

John Kletthammer mistet seks slektninger i storfonna av de elleve oppdalingene som omkom. De øvrige 21 som døde, var arbeidere som arbeidet med veien opp Gråura.

Fonna går over taket

Etter snøskredet i 1868 ble både hus og låve på Nedre Kletthammer gjenoppbygd under en berghammer. Hvis ikke husene hadde vært bygd på denne måten, ville de ha blitt jevnet med jorden i 1923 da en ny snøfonn løsnet opp i fjellet og suste nedover fjellsida ned mot grenda. Bare to skorsteiner ble tatt av snøfonna - og både folk og dyr kom uskadd fra raset.

I dag ligger våningshuset alene og ubebodd under hammeren.

- Oldefaren min solgte halvparten av gården etter fonna i 1868 til Ole Munkvoll. Han forsto at han måtte verne seg så godt som råd mot fonnafaren. Han flyttet husene slik at de kunne bygges i ett med terrenget, og har brukt opp igjen mange av materialene fra det ødelagte huset, sier John Kletthammer, som sammen med kona Ildri bor på den delen av gården Kletthammer som berget unna storfonna i 1868.

Også Stekeren der Per Aalbu bor berget.

- Her var det fullt opp av arbeidsfolk og deres familier. Det var fullt i alle hus oppi her da, sier Per Aalbu. Gården hans berget trolig fordi en bergknaus har endret snømassenes vei nedover fjellsida.

- Det var sagt at det snødde i tre uker. Og det var på nordvest. Da legger det seg opp store skavler over gårdene her. De fleste var nok sikre på at Stekeren ville bli tatt av skredet, men det skjedde ikke.

redaksjon@opdalingen.no

970 80 400

Se raskart og bilder neste side