Ordfører i Rennebu, Ola Øie, deltok nylig på Norsk Hydrogensymposium i Tyssedal kraftanlegg i Odda. Hensikten med symposiumet er å tilegne seg ny innsikt om hydrogenmulighetenei Norge.

Øie sier at Rennebu og Berkåk både har beliggenheten og råvarene som trengs for å starte produksjon av hydrogen. Nå ønsker han å få TrønderEnergi med på laget.

- Rennebu ligger sentralt til, og har masse vann og elektrisitet. Vi er jo en energikommune, sier han.

Hydrogen er en energibærer, hvilket betyr at hydrogen ikke er endirekte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men at det eren bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss.Eksempler på andre energibærere er elektrisitet og bensin.

- Hydrogen kan brukes til å utjevne effekttopper i strømnettet vårt. Overskuddskraften kan brukes til å produsere hydrogen, og i 2030 får vi overskuddskraft tilsvarende 30 TWh i Norge. Hydrogen er et spennende medium også for anleggs- og landbruksmaskiner, og hydrogen fylles på kjøretøyene like kjapt som fossilt drivstoff, sier Øie.

Hydrogendrevne kjøretøy er i praksis et elektrisk kjøretøy,hvor en brenselcelle konverterer hydrogen som er lagret påkjøretøyet og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp, noe som gjør at hydrogendrevne kjøretøy ikke forurenser lokalt.

- For noen år siden hadde heller ikke jeg tro på å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet eller hydrogen. Men bare se, i dag står det mange ladepunkt for elbiler på Berkåk. Nå har jeg tro på å få til det første fornybare lokalsamfunnet her i Rennebu, sier Ola Øie optimistisk.

Fagsjef John Kristian Evjen i TrønderEnergi forteller til Opdalingen at konsernet har en fot med i alle energiområder, også når det gjelder hydrogen. Bedriften har blant annet startet opp et EU-prosjekt på Byneset i Trondheim, der det produseres hydrogen med hjelp av overskuddskraft.

- Det er et veldig spennende forsknings- og utviklingsprosjekt, der vi vil teste ut hva man kan få til. Hydrogen er nok et bilde på hva som kan produseres i fremtiden, men om det blir til neste år eller om fem år, det vet jo ingen i dag, sier han.

En eventuell oppstart av hydrogenproduksjon krever store investeringer, i tillegg til at det sikkerhetsmessige aspektet også spiller inn.

- Vi ser litt i glasskula og det er mye som ikke er konkret, men hydrogen som energi er i hvert fall utrolig spennende. Jeg tror nok at investeringskostnadene må betydelig ned før en kan snakke om produksjon, men det er mye som skjer, og det skjer fort. Fremtiden er nær, sier Evjen.