– Selv om Norge er kommet langt innen likestilling, ser vi at når jenter staker ut veien sin, tar de valg som gjør at de taper penger. De velger ofte yrker med lavere lønn og jobber i større grad deltid, noe som både påvirker lønnsutvikling og pensjonsopptjening, sier økonomiprofessor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder og seniorforsker ved Agderforskning.

Gutter er fra tidlig alder mer opptatt av at de skal tjene penger når de blir voksne.

– Det er veldig merkelig at jenter virker mindre interessert i økonomi. Vi hører jo hele tiden at jenter er flinkere på skolen og mer fornuftige, at de tar mindre risiko og tenker mer konsekvens. De ser likevel ut til å tenke mindre på penger når de tar sine valg, sier Nyhus.

Kunnskapsgap

Kvinner i alle aldersgrupper kan mindre enn menn om økonomi og finanser, ifølge en studie på finansiell kompetanse i Norge. Deltakerne ble stilt åtte enkle spørsmål om rente, renters rente, inflasjon, diversifisering og risiko ved aksjekjøp. Absolutt minst kan unge kvinner i alderen 18 til 30 år. De har i snitt 4,9 riktige svar, guttene har 6,3. Jentene svarer «vet ikke» mye oftere enn guttene.

– Denne aldersgruppen står midt i utdannings- og yrkesvalg, beslutninger om lån og sparing og avgjørelser rundt familieøkonomi. Valgene de tar, får følger for dem resten av livet, sier Nyhus.

Kvinner utgjør 60 prosent av dem som har høyere utdanning i dag. Likevel tjener norske kvinner i fulltidsjobb bare 88 prosent av det fulltidsarbeidende menn gjør, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ulikhetene skyldes blant annet at flere kvinner utdanner seg innen omsorg og undervisning, mens færre velger bedre betalte yrkesretninger, som naturvitenskap, teknikk- og håndverksfag.

Lærer av foreldre

På spørsmål om hvor folk har økonomikunnskapen sin fra, oppgir 62 prosent at de har lært mye eller det meste av seg selv. Nest største kunnskapskilde er foreldre. 47 prosent oppgir foreldrene som en viktig kilde til det de kan om finanser.

– Foreldre bidrar både direkte og som rollemodeller, sier Nyhus.

– Undersøkelser tyder på at flest fedre håndterer de store finansielle beslutningene, som kjøp av hus, bil, båt og hytte, mens mødre i større grad tar de mange små i dagliglivet og sparing på konto. Menn ser også ut til oftere å ta avgjørelser om lån og forsikringer. Vi må tørre å spørre hva det betyr for barna å se denne ansvarsfordelingen hjemme, sier Nyhus.

Snakk om penger

Nyhus tror det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i Norge gjør det mer akseptabelt for gutter enn for jenter å si at de er ute etter å tjene mest mulig penger når de planlegger framtiden.

– Her er det spesielt viktig at foreldre kommer på banen. De må minne barna på at det ikke er noen motsetning mellom å trives med en jobb og å tjene bra med penger. Vi må bevisstgjøre dem på hva ulike jobber kan gi i inntekt, sier hun.

Nyhus mener en praktisk tilnærming til økonomi, der begge foreldre snakker om større kjøp, lån, pensjon, sparing og budsjetter, vil lære barna mye.

– Ta med barna. Lær dem å sette av penger, ikke bruke opp alt på en gang, og forklar dem om renter. La dem lære praktiske ting, for eksempel hvordan de kan innhente pristilbud og sammenligne hvor de får mest igjen, sier hun.

Nyhus ser ingen grunn til å vente til barna skal flytte ut med å lære dem grunnleggende begreper eller hva det faktisk koster å få kjøpt seg egen bolig.

– Akkurat når man skal begynne, avhenger selvfølgelig av utviklingsnivå, men jeg tror man kan begynne tidlig. Bare se hvordan barn leker butikk fra de er i barnehagealder og setter priser når de bytter pokemonkort, påpeker hun.

Samfunn

Nyhus er fullt klar over at mange foreldre selv synes dette med økonomi er komplisert materie.

– Det kan være et problem, og det er enorm variasjon i hjemmene når det gjelder hvor mye foreldre og barn snakker om økonomi. Barna burde hatt et minstenivå av opplæring på skolen, så kunne foreldre tatt det derfra, sier hun.

Hun mener også det er mye som kan gjøres i samfunnet.

– Det må bli mer sosialt akseptabelt at mannen gjør mer hjemme, og at kvinnen tar lederstillinger. Par som finner det fornuftig å ordne seg slik at mor eller far har redusert arbeidstid en periode, bør avtale hvordan den som blir hjemme, skal kompenseres for dette, sier Nyhus.

Hun har for øvrig full forståelse for at folk velger å jobbe redusert mens barna er små.

– Det viktigste er å sikre en rettferdig fordeling ved et eventuelt samlivsbrudd eller dødsfall, slik at ingen av partene kommer dårligere ut enn den andre. En skal være to om slike beslutninger, sier Nyhus.

Klarer du de åtte spørsmålene om økonomi?

1. Se for deg at fem søsken får en gave på 1000 kr. Hvis dette skal deles likt mellom søsknene, hvor mye får hver enkelt?

2. Se for deg at søsknene må vente ett år får de får de 1000 kronene, og inflasjonen er på 3,5 prosent. Etter ett år vil de kunne kjøpe: Mer enn de kan kjøpe i dag, det samme som i dag, mindre enn de kan kjøpe med pengene i dag eller det kommer an på hva de vil kjøpe?

3. Du låner 200 kroner til en venn en dag, og han betaler tilbake 200 kroner neste dag. Hvor mye renter har du fått på lånet?

4. Tenk deg at du setter inn 100 kroner på en sparekonto med en garantert rente på 2 prosent per år. Du setter ikke inn mer penger på kontoen, og du tar heller ikke ut noen penger. Hvor mye vil du ha på kontoen etter ett år, når banken har overført rentene til din konto?

5. Og hvor mye vil det være på kontoen etter 5 år? Vil det være: Mer enn 110 kroner, nøyaktig 110 kroner, mindre enn 110 kroner eller umulig å vite ut fra den informasjonen som foreligger?

6. Er følgende utsagn sanne eller usanne? Høy inflasjon betyr at levekostnadene øker raskt. Sant eller usant?

7. En investering med høy avkastning har mest sannsynlig høy risiko. Sant eller usant?

8. Det er som regel mulig å redusere risiko når man investerer i aksjemarkedet ved at man kjøper flere enkeltaksjer eller investerer i ett eller flere aksjefond. Sant eller usant?

Svar på økonomi-spørsmålene

Her er de riktige svarene, med andelen menn og kvinner over 18 år som svarte riktig i den nasjonale undersøkelsen til AksjeNorge.

1. 200 kroner (96 og 94 prosent)

2. Mindre enn de kan kjøpe med pengene i dag (78 og 61 prosent)

3. 0 kroner (94 og 88 prosent)

4. 102 kroner (87 og 71 prosent)

5. Mer enn 110 kroner (76 og 52 prosent)

6. Sant (84 og 69 prosent)

7. Sant (95 og 79 prosent)

8. Sant (73 og 49 prosent)

(Kilde: Nasjonal kartlegging av finansiell kompetanse )

Fakta om økonomisk likestilling

* Det er omtrent like mange kvinner som menn i den norske arbeidsstyrken, som er alderen 15 til 74 år.

* Kvinner har snittinntekt på 359.000 kroner hver, menns snittinntekt er 522.900 kroner – 46 prosent høyere.

* 72,4 prosent av menn og 67,1 prosent av kvinner i alderen 15–74 år er i arbeid.

* Blant kvinner i arbeid jobber 35,9 prosent deltid. Bare 14,7 prosent av menn i jobb arbeider deltid.

* Det norske arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, selv om 60 prosent av de med høyere utdanning er kvinner, bli kvinner i full jobb bare betalt 88 prosent av det fulltidsarbeidende menn gjør.

* Sju av ti offentlige jobber er besatt av kvinner.

* Det er overvekt av kvinner i helse- og sosialnæringene og undervisningsnæringene, mens det er flest menn i industrinæringene og bygg- og anleggsvirksomhet.

* Bare en av tre ledere er kvinner, selv om det totalt er omtrent like mange kvinner i arbeid som menn.

(Kilde: Tall fra 2016 og 2017 – Statistisk sentralbyrå SSB )