Forrige uke kom det fram at 12 ulike fagforeninger i Oppdal kommune hadde skrevet et åpent brev til ordfører Kirsti Welander, der de klager på Sigmund Fostads uttalelser om de ansatte i kommunens tekniske enhet.
Da strøing av gangfelt i kommunen ble tema under kommunestyremøtet 18. januar, stilte Fostad spørsmål om det var «intelligensen eller viljen» hos de ansatte i teknisk enhet det sto på, når de ikke klarte å strø bare halve gangfeltet for å gjøre det framkommelig med spark på andre halvdel av gangfeltet.
I et svarbrev beklaget ordføreren at hun ikke advarte Fostad umiddelbart om at «en slik opptreden i kommunestyret på ingen måte er greit».
- Unødvendig latterliggjøring av de ansatte
«I saker som omhandler våre medarbeidere i Oppdal kommune mener jeg at vi som er politikere skal opptre ekstra varsomt. Kommunestyret har det overordna arbeidsgiveransvaret for samtlige medarbeidere i Oppdal kommune, og med det følger et særskilt ansvar for å behandle medarbeiderne ordentlig og respektfullt», skriver Welander videre.
Nå har Fostad selv skrevet et svar på kritikken:
«Jeg finner det besynderlig at en stor hop av fagforeninger prøver å bringe meg som folkevalgt til taushet. Prinsipielt er det selvsagt helt uhørt, og jeg hadde også regnet med at ordføreren ville gi klar beskjed tilbake.»
Men det gikk ikke som Fostad hadde regnet med.
«Welander skriver i brevet til fagforeningene at hun beklager at hun ikke gjorde noe? Hva da? Nekte meg å stille spørsmål?»
«For det var nettopp det jeg gjorde. Ordføreren har selvsagt ikke lov til å si sånt – det er fastsatt både i lov og reglement at kommunestyremedlemmer har eksklusiv rett til å stille spørsmål i kommunestyret om kommuneforvaltningen!»
- Jeg burde ha gitt en advarsel
«Så vidt jeg forstår, kreves det rett og slett at jeg som kommunestyrerepresentant skal fratas retten til å stille spørsmål om tjenesteutøvelsen som kan virke ubehagelig for tjenestepersoner? Nå forstår jeg hvorfor folk som tar kontakt, gir uttrykk for engstelse for å ta opp mangler ved den kommunale tjenesteutøvelsen. Den kollektive, solidariske lojalitetsholdningen som nå er kommet til uttrykk, virker som en maktdemonstrasjon og trussel: Vi skal være snille og greie bare så lenge du oppfører deg som vi bestemmer. For allmennheten kan slik kollektiv opptreden lett styrke engstelsen for å bli utsatt for gjengjeldelse og annet maktmisbruk hvis en har noe uoppgjort med kommunen.»
Så retter Fostad fokus mot sparkføret, som han mener ødelegges av de kommunale strøerne.
«Det er et faktum at de kommunale strøerne klusser med, for ikke å si ødelegger, sparkføret hver gang de har en sjanse.
Rådmannen svarte på mine spørsmål at det er ingen grunn til å tvile hverken på intelligens eller vilje. Ifølge rådmannen er det ikke praktisk mulig å foreta strøinga slik at sparkføret kan bevares på deler av vegbanen. Altså teknisk umulig, ifølge rådmannen. Jeg har undersøkt med både maskinprodusenter og entreprenører som opplyser at det finnes et stort spekter av utstyr som muliggjør selektiv strøing med for eksempel strøvogner for traktor med arbeidsbredder fra cirka 80 centimeter og oppover. Altså var svaret fra rådmannen uriktig. Og hva blir så svaret på det jeg lurte på?
Den intelligente tilhører har selvsagt tatt strø-poenget.»