I kjelleren på kommunehuset på Berkåk holder Trøndelag brann- og redningstjeneste, avdeling Rennebu, til under mildt sagt kummerlige forhold.

Det 16 mann store korpset må dele et beskjedent lokale med blant andre tre utrykningsbiler, arkivet, en kaffekoker og en vaskemaskin.

- Det blir nokså trangt ja, sier tillitsvalgt Stian Sandhaugen.

I et tilstøtende rom, knapt målbart i antall kvadratmeter, henger klærne mannskapet bruker når alarmen går. En kan bare tenke seg hvordan forholdene er når klær skal skiftes i full fart, og det er jo som vi vet ikke akkurat en vanlig bekldning vi snakker om heller.

Avdelingen i Rennebu disponerer i alt tre kjøretøy, hvorav den gule bilen for fremskuttenheten kom i fjor.

De to røde brannbilene begynner å dra på årene, og det er egentlig bare et tidsspørsmål før disse også må skiftes ut.

- Den dagen vi må ha ny tankbil, har vi faktisk ingen steder å gjøre av den, sier konstabel Kristian Aasbakk.

Mandag kveld var Sandhaugen og Aasbakk i full gang med den månedlige sjekkrunden. Dette er rutine, og det er to av mannskapet som går gjennom sjekkpunktene på omgang.

- Vi sjekker at det er luft i røkdykkerutstyret, drivstoff i bilene og veldig mye annet. Det hadde jo blitt direkte pinlig om dette ikke var i orden ved en utrykning, sier de.

Sjekklisten finner de i permene som er nærmeste nabo til vaskemaskinen. Langs vegene bak brannbilene, står stolene der mannskapet kan slenge seg nedpå etter oppdrag. Det er også her briefingen som regel foregår.

- Ikke noe særlig å oppholde seg her i diesellukta. Vi mangler deling av skitten og ren sone, noe som egentlig er påkrevd. Vi driver på dispansasjon, sier Sandhaugen.

Det er uansett ikke alt som er under pari ved brannstasjonen i Rennebu. Uansett hvor kummerlig forholdene er, er nemlig mannskapet motiverte og tilhører et korps de bedyrer har et særdeles godt miljø.

Det er for tiden behov for flere konstabler ved avdelingen i Rennebu, og Sandhaugen oppfordrer interesserte til å ta kontakt.

- Miljøet er helt enestående. Er det noe jeg virkelig ikke angrer på, er at jeg bestemte meg for å bli med i brann- og redningskorpset, reklamerer han.