Forrige helg ble det fotografert en jervemor med tre unger ved Haugen i Storlidalen, midt i Trollheimen Søndre beitelag sitt beiteområde. Det var OPP-avisa som først omtalte saken.
Under fylkestingmøtet forrige uke, stilte Høyres gruppeleder Pål Sæter Eiden følgende spørsmål til fylkesordføreren: Hvordan kan og bør Trøndelag fylkeskommune følge opp sak om rovdyr, slik at vi får en rovviltpolitikk som også er tilpasset trøndersk landbruk?
- Spørsmålet tok utgangspunkt i bjørn i nordlige deler av Trøndelag, men kunne like godt omhandlet jerv i sør. Det er nå fire ynglinger innen beiteprioritert område i Trollheimen/Oppdal, akkurat når 48.000 sau og lam er sluppet på beite og 1600 tamrein i vinterflokk har kalvet for en måned siden, sier Ingvill Dalseg.
Hun forteller at situasjonen er ikke i tråd med Stortingets vedtak om bestandsmål og forvaltning av rovdyrstammen, og ikke i tråd med Forvaltningsplan rovdyr region 6.
En sommer med mye tap
I Oppdal kommune ble beitesesongen i fjor en sommer med mye tap av sau/lam til rovvilt, der kongeørn, gaupe og jerv ble dokumentert som skadegjørere. Totalt i Oppdal ble det sluppet ut 48493 sau og lam og tapet ble så høyt som 2916 lam og 517 søyer.
Under lisensjakta ble det tidlig tatt ut en jerv i kommunen, og senere utover har det vært mye sporobservasjoner av jerv og gaupe. Det var mange forsøk både på åtejakt jerv og kvotejakt gaupe
Etter 15. februar var storparten av lisenskvote jerv for region 6 fremdeles i live, og Oppdal beite- og rovviltutvalg med flere sendte brev til Miljødirektoratet med oppfordring om å få hjelp til å ta ut flere jerv fra restkvoten i region 6, spesielt i prioriterte beiteområder.
Kommunen fikk svar 25. februar i år med avslag, begrunnet ut fra bestandssituasjonen.
Det er per nå (rovdata.no - 15. juni 2018) hele 53 ynglende jerv i Norge, antatt/dokumentert, 16 av disse er i region 6. Bestandsmålet nasjonalt er 39, og med ti ynglinger i region 6. Det er to ynglinger i Oppdal, en dokumentert og en antatt. I Trollheimen er det tre dokumenterte ynglinger hvorav en innen Oppdal kommune. Første dokumenterte ble rapportert inn rundt 12. mai.
Medfører store utfordringer for beitenæringen
Politiske signaler fra henholdsvis gamle Nord- og Sør-Trøndelag om rovvilt i fylket har gitt klare signaler til departementet. Bestandsmålene som er satt for rovdyr er høye nok, har nok geografisk utstrekning og gir beitenæringen store utfordringer slik det er i dag. Dette er synliggjort gjennom politiske uttalelser i saken fra 2017.
Rovviltnemda i Region 6 – Midt-Norge har vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i møte den 22. mars 2018. I arbeidet med forvaltningsplanen er det foretatt avveininger mellom kravet til en bærekraftig forvaltning av rovdyr i henhold til bestandsmåla, og hensyntaking av beitenæringa sine behov for beiteområder slik som rovdyrforliket har beskrevet.
- Det vil være umulig å innfri alle ønsker/forventninger i en slik forvaltningsplan, men kompromissene er gjort ut fra faglig vurderinger, og ut fra nemda sine kunnskaper om relevante forhold innenfor regionen. Det er derfor med forbauselse en registrer at KLD i brev til Rovviltnemnda i region 6 av 26. april i år fremmer tre konkrete krav til endring gjennom ny behandling, skriver Trøndelag i sin vurdering til Fylkesordføreren.
De tre punktene er:
Rovviltnemnda skal se på muligheten for en tydeligere soneforvaltning, med større overlapp av områder prioritert til store rovdyr.
Forvaltningsplanens avgrensning av forvaltningsområde for bjørn må ha en størrelse som er egnet til å ivareta en stabil bjørnebestand på nivå med forvaltningsmålet for regionen.
Forvaltningsområdene for jerv må bringes i tråd med departementets oppdrag om en bedre arrondering av forvaltningsområdene for jerv i Sør-Norge, og bør ikke medføre at en større del av bestandsmålet oppnås i områder med samisk tamreindrift.
- Høyre i Trøndelag mener det er svært uheldig at KLD her velger å overprøve et lovlig fattet vedtak i et regionalt forvaltningsorgan. Rovviltnemda sitt vedtak er etter vårt skjønn klart innenfor rovviltforlikets rammer, og ivaretar de nasjonale føringer med nødvendig lokal tilpassing. Vi frykter at brevet slikt det er formulert vil svekke legitimiteten til den regionale rovviltforvaltning, og på sikt svekke rovviltnemdenes funksjon. Det oppleves også nokså forunderlig at dette brevet kommer når ynglemål og familiegruppemål for jerv og gaupe er oppnådd i regionen, og at forvaltningsplanen ikke kan ses å ha hatt begrensninger på muligheten for oppnåelse av ynglemålet for bjørn, skriver de videre i vurderingen.
Rovviltnemda er av departementet bedt om å se på tydeligere soneforvaltning med større overlapp av områder prioritert til store rovdyr. Det er allerede i dag flere områder hvor det er overlapp mellom to av de store rovdyrene, og hvor dette medfører store utfordringer for beitenæringen.
- En utvidelse av disse områdene, og eventuelt områder med tre av rovdyrene på samme område vil gjøre det umulig med beitebruk av utmarka som ivaretar krave til dyrevelferd for beitedyra. Det betyr at ved en utvidelse av forvaltningsområdene for enkelte av rovdyra vil avskaffe utnyttelse av matproduksjon i noen av de beste beiteproduksjonsområdene, spesielt i gamle Nord-Trøndelag.
Høyre i Trøndelag fylkesting er av den oppfatning at Trøndelag bør opprettholde et innspill fra høringsrunden 2017 om å redusere ynglemålet for bjørn fra 3 til 2 ynglinger i region 6 som en tilpassing til den reelle bestanden.
- Et todelt tema
Fylkesordføreren har nå svar på spørsmåle til Høyres gruppeleder Pål Sæter Eiden og fylkesordføreren påpeker at temaet som taes opp er todelt:
Det prinsipielle i at departementet instruerer den regionale rovviltnemnda.
Det faglige innholdet i forvaltningsplanen.
- Vi har et forvaltningsregime der overordnet myndighet kan overprøve underliggende myndighets vedtak. I rovviltforvaltningen har vi sett eksempler på dette ved en rekke anledninger, når departementet har omgjort regionale rovviltnemnders vedtak om kvotestørrelse på uttak av store rovdyr, etter klage fra miljøvernorganisasjoner. I de tilfellene er detfattet et vedtak det kan klages på, og da er prosedyrene klare for handtering av slike klager, selv om man ikke nødvendigvis er enig i det endelige vedtaket, skriver fylkesordføreren i sitt svar.
Han påpeker at i dette tilfellet regnes ikke en forvaltningsplan som et vedtak man kan klage på. Den regionale rovviltforvaltingen reguleres av en forskrift, som forvaltningsplanen er laget etter. Rovviltnemndene har ansvar for å utarbeide forvaltningsplaner for rovvilt i regionen og gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk i sin rovviltregion. Det forutsettes følgelig at rovviltnemndene opererer innafor de rammene rovviltnemndene er gitt. Når departementet går inn og gir instruksjon om innholdet i planen, er det en noe uvant situasjon.
- Fylkesordføreren merker seg at rådmannen mener at departementets innblanding kan sees på som en ganske sterk svekkelse av rovviltnemndas legitimitet og faglige kompetanse i denne saken. Denne saken reiser dessuten et prinsipielt interessant spørsmål om myndighet og forvaltningsnivå, og er et godt eksempel på en problemstilling som illustrerer den fragmenterte ansvarsdelinga mellom stat og regionalt nivå på miljø- og klimaområdet. Eksempelet er også aktuelt for den forestående behandlinga av regionreform og oppgaveoverføring, skriver fylkesordføreren.
Fylkesordføreren skriver videre i sitt svar at han har fått opplyst fra rådmannen at status i saken på dette punktet er at rovviltnemnda i region 6 har bedt om et møte med departementet for å få avklart hvordan man skal forholde seg til innspillet.
- Fylkesordføreren håper at den videre oppfølgingen av saken vil gi svar på en del prinsipielle problemstillinger, og sørge for at Trøndelag fylkeskommune får en rovviltpolitikk som også er tilpasset Trøndersk landbruk, sier han.
Når det gjelder det faglige innholdet i innspillet fra departementet, har fylkesordføreren begrenset kompetanse for å vurdere dette.
- Det er viktig å merke seg at alle de aktuelle regionale fagmyndighetene i grove trekk har støttet det opplegget rovviltnemnda har fulgt siden 2006, og som er videreført i den nye forvaltningsplanen. Departementet går derfor delvis på tvers av regionale myndigheter. Trøndelag fylkeskommune bør støtte en forvaltning som ivaretar beitenæringene så godt som mulig, innafor de gitte rammene. Reindrifta er en sentral del av ivaretakelsen av den sørsamiske kulturen, som vi har et stort ansvar for å bidra til å bevare, sier fylkesordføreren.