Driftssjef ved Domus Oppdal, Jan Myhre, er nå inne hans siste måned som yrkesaktiv.

- Jeg jobber ut juli, før jeg avvikler ferie. Når den er over, har jeg plutselig fylt 62 år. Da går jeg inn i pensjonistenes rekker, sier han til Opdalingen.

Myhre gleder seg nå til å flytte til Frøya for å nyte sjølivet, som han har elsket siden oppveksten i Sandnessjøen på Helgelandskysten.

Barndomsparadis

- Min mor kommer fra Frøya, mens jeg er født i Trondheim og oppvokst i Sandnessjøen. Jeg har tilbrakt stort sett hver ferie på Frøya. I barndommen var vi hos besteforeldrene mine. Det var paradis på jord å komme dit, en øde plass uten strøm og innlagt vann. Det er virkelig flott.

Dit vender Myhre nå tilbake på permanent basis om bare 3–4 uker. Familien hans eier fortsatt eiendommen som besteforeldrene hans bodde ved – en øy og noen holmer langt uti Frohavet.

Båtplass ved leiligheten

Det er lenge siden Myhre bestemte seg for å flytte til Frøya, når han går av med pensjon. Allerede for et halvannet år siden solgte han huset sitt på Oppdal. Siden den gang har han leid bopel. Så godt som hver eneste helg tilbringes ved hytta på Frøya.

- Samboeren (Ingveig Odden) og jeg elsker sjølivet, begge to. Det var viktig for meg at min nye leilighet skulle ha sjøutsikt. Nå har vi faktisk båtplass på en havn like ved leiligheten. Det er helt perfekt. Vi drar ut til sjøs så raskt anledningen byr seg, sier han.

De har planene klare om at det blir båttur oppover langs Helgelandskysten, med Lofoten som endelig mål for ferden, nå i sommer.

- Magisk

- Å kjøre båt langs Helgelandskysten og opp til Lofoten er ganske spesielt. Det er noe magisk med det lyset du får når du kommer nordover. Det er også noe helt eget med landskapet, folket og folkesjela i de traktene der. Hvis været tillater det, så reiser vi. Vi har kjørt båt opp dit før. Det er aldeles nydelig, sier han entusiastisk.

Båten til Myhre har tre kabiner, kjøkken og dusj om bord på båten. Den er rett og slett hjemmet deres når de er på tur.

Det er tydelig at Myhre virkelig ser fram til å føle på friheten ute på vannflata nå. Der kjører han hvor enn han vil, han fisker og han nyter tilværelsen.

Jan og Ingveig, som kommer fra Os i Østerdalen, ble sammen for om lag 15 år siden. Hun jobber ved St. Olavs hospital. Det er usikkert hvorvidt hun blir med på flyttelasset til Frøya med en gang, eller om hun venter litt til. Det er ingen hast, sier Jan. Å pendle fra Frøya til Trondheim blir uansett altfor langt.

Oppdaling i 35 år

Myhre flyttet til Oppdal fra Trondheim i 1983. Det tok godt og vel 15 år, før lengselen etter sjøen for alvor meldte seg igjen.

- Når trangen oppsto, så var plutselig den voldsomt sterk. Jeg var bare nødt til å kjøpe meg hytte på Frøya. Vi bodde nesten i fjæra på Helgelandskysten i barndommen. Det var der vi tilbrakte mesteparten av fritida vår. Jeg ble tidlig vant til sjø og jeg lærte raskt å svømme. Det var en nødvendighet, for ikke å gjøre foreldrene mine sprø, humrer han.

- Hva er det som appellerer mest til deg med sjølivet?

- Lukta, først og fremst. Så elsker jeg å fiske, jeg elsker å kjøre båt. Den friheten du kjenner på ute på vannflata, er utrolig deilig. Vi kjenner det begge to. Vi kjører utover til Frøya stort sett hver eneste helg. Hytta vår ligger for øvrig også på en øy, et gammelt fiskevær, som det ikke er bilvei til. Vi må ta oss over med båt. Det er bare to minutters kjøring for å komme ut dit.

- Vi er veldig innstilt på å flytte utover nå, selv om vi tilbringer nesten hver helg der, allerede. Det blir nok litt annerledes å bo der, sier Myhre og tenker på at han nå slipper å tenke på at han bare har et visst antall dager på seg, før han må reise igjen.

Jan er en ivrig fisker, og bruker både stang, bunnsnik og så liker han å dorge. Krabbefiske er også stas. Han og Ingveig fisker nok til at de kan spise sjømat minst tre ganger i uka.

Han får også en del jobb å sette fingrene i som pensjonist, da han blant annet har en gammel hytte stående, hvor behovet for restaurering er stort.

Spent på framtida

- Hvis jeg ikke jobber altfor raskt, har jeg nok arbeid der ganske lenge. Det blir fint å ha friheten til å gjøre litt nå og da, når jeg føler for det. Så skal jeg samtidig prøve å få pleid meg selv litt mer enn jeg kanskje har gjort.

- Hva ser du mest fram til?

- Friheten. At jeg endelig kan gjøre ting jeg har lengta etter å gjøre mye mer av. Samtidig har det bestandig vært godt å komme tilbake på jobb etter å ha hatt ferie. Jeg er litt spent på hvordan det blir å ikke ha jobben å gå til.

Myhre har hatt lederstillinger i Coop-systemet, helt siden han kom til Oppdal i 1983.

- Jeg begynte i Coop Midt-Norge (Trondos) i Trondheim, da jeg var ganske ung. Jeg jobba der i ti år og tok utdanning innenfor yrket mens jeg arbeida. Da jeg var ferdig ønsket jeg meg til litt mer landlige omgivelser. Det var aldri bylivet som var mest tiltrekkende for meg.

I Oppdal begynte han som salgsleder på jernvareavdelinga på Domus. Omsider vokste de seg ut av lokalene sine. Da Vinmonopolet kom og ville inn i bygget, ble det utbygging. Etter hvert fikk Myhre tilbud om å bli stedfortreder for Sivert Vindal, som var administrerende direktør på den tiden.

- Har stortrivdes

- Siden har jeg hatt den stillinga. Når direktøren har behov for en stedfortreder, er jeg leder for hele Coop Oppdal, som innebærer Domus-varehus og andre butikker i Oppdal, på Tynset og på Støren og omegn.

Til daglig er Myhre sjef kun for Oppdals-regionen, men i tilfeller hvor direktøren trenger stedfortreder, har han ansvar for alle de tre regionene.

- Dette er et yrke jeg kan anbefale for alle. Jeg har stortrivdes. Jobben passer meg veldig godt.

Coop Oppdal er en stor bedrift. Myhre sier at kun kommunen har flere ansatte i Oppdal enn Coop Oppdal, med sine 460 faste medarbeidere. Med ekstrahjelper og sesonghjelper har Coop Oppdal i løpet av et år mellom 700 og 800 personer i arbeid.

- Hyttefolket betyr mye

- Vi selger for cirka 900 millioner kroner i året, fordelt på de tre regionene. Det er ganske jevnt fordelt. I Oppdal solgte vi i fjor for 375 millioner kroner. Da er inntektene fra leietakerne våre (Vinmonopolet, Vitusapotek, Kid Interiør, KappAhl) inkludert.

Hyttefolket betyr masse for butikken.

- Det er over 3000 hytter i Oppdal og det bygges fortsatt mellom 100 og 150 i året. Hyttefolket er en veldig viktig gruppe for oss. En vesentlig del av omsetninga vår kommer fra hyttefolket.

- Hvordan er det å ha ansvar for så mange ansatte?

- Det er en vanesak, på godt og vondt. Det er trivelig å arbeide med folk så lenge alt går bra. Når det begynner å butte imot og folk er uærlige, noe det hender at skjer i butikkyrket også, og folk ikke ser forskjell på mitt og ditt, da er det ikke noe trivelig å måtte ta tak. Du river livsgrunnlaget vekk fra under føttene på noen. Det er ingen god følelse, selv om det er deres egen feil. Å ta ansatte eller kunder for tyveri er aldri noen artig situasjon. Du vet aldri om det er naboen din eller noen andre du kjenner som har blitt tatt, når du tilkalles. Når slike ting skjer i et lite lokalsamfunn som Oppdal, hvor alle kjenner alle, er skjebnen for dem som blir tatt desto mer tragisk, sier Myhre.

- Hva slags person må du være for å drive med denne typen jobb?

- Du må være omgjengelig, åpen og ærlig. Du er jo et serviceyrke. Ærlighet er veldig viktig. Du blir fort avslørt i en sånn jobb, om du farer med noe snusk.

Alltid påkoblet

Myhre kan som driftssjef aldri slå av telefonen og være hundre prosent avkoblet. Mobilen ligger alltid på nattbordet med lyden på, skulle noe skje på Domus.

- Det blir spennende å se hvordan det faktisk blir å kunne slå av telefonen. Det følger deg jo hele tiden, at du alltid må være tilgjengelig. Personlig føler jeg at jeg har takla det bra, selv om det kan bli mye på en gang. For noen år siden hadde vi innbrudd i butikker her. I slike tilfeller er det bare å hive deg i bilen og kjøre til jobb, uansett hva klokka er. Den gangen var det urolig konstant i en lang periode.

Handelsnæringa har hatt stor utvikling, også på teknologifronten, siden Myhre kom til Oppdal.

Digital utvikling

- Da jeg starta her i 1983, hadde vi ennå ikke innført digital skanning av varer. Alle varene var prisa, så måtte de slås inn i kassaapparatet. Gikk strømmen, så hadde vi en backup i form av en sveiv vi kunne sette på kassa. Dermed tapte vi ikke noe omsetning på strømbrudd. Alt har ikke blitt bedre med den teknologiske utviklingen, humrer driftssjefen spøkefullt og legger til at digitaliseringen har langt flere positive sider ved seg, enn negative.

Nå er Myhre snart klar for å takke for seg, etter cirka 45 år i Coops tjeneste – 35 av dem i Oppdal.

- Hvordan ønsker du å bli husket?

- Jeg håper at folk husker meg som en omgjengelig, trivelig og ærlig person. Det er nok det viktigste.