I år er det 50 år siden Sovjet invaderte hjemlandet til Milosh Henrik Motys. 20. august 1968 ble en tragisk dag for det tsjekkoslovakiske folket, som Motys vil at vi ikke skal glemme.

På grunn av sin aktive rolle i motstanden mot de sovjetiske invasjonsstyrkene og sin aktivitet i bevegelsen «Sosialisme med menneskelig ansikt» måtte Motys noen uker senere forlate hjemlandet sitt. I frykt for å bli arrestert.

Politisk flyktning i Norge

I en tidligere artikkel i Opdalingen har Motys fortalt om sin dramatiske oppvekst i Praha, med krig, bombing av huset der han bodde i 1945, en brutal kommunistisk maktovertakelse i 1948 og invasjon av tropper fra Warszawapakt-landene i 1968.

Med sin utdannelse som gruvegeolog var tanken først å reise til Canada, USA eller Australia.

Skjebnen ville det likevel slik at han havnet i Norge.

Den 24. september 1968 ankom Motys Norge som politisk flyktning.

Han forteller at han har opplevd en ubeskrivelig vanskelig periode som flyktning.

– Jeg ble preget av trauma, spesielt rett etter at jeg kom til Norge. Heldigvis fikk jeg stor hjelp og støtte.

– Gode venner av Karels Universitet i Praha ved Norges tekniske høgskole (NTH, nå NTNU) og Norges Geologiske undersøkelser (NGU) tok godt vare på meg den gangen, og bisto meg også til å skaffe meg arbeid etter kort tid ved Folldal Verk AS, forteller Motys.

– Under direktør Leif Løvold, og også under direktør Odmund Husum, ble jeg godt ivaretatt og akseptert, og jeg følte at arbeidet mitt ble verdsatt.

Motys forteller at han fikk mange interessante og spennende arbeidsoppgaver i forbindelse med malmleting og i gruvedriften ved den nylig oppstartede Tverrfjellet gruve på Hjerkinn.

– Disse arbeidsoppgavene var egentlig den beste terapien for meg, og ga meg tilbake mer og mer livsmot.

Han forteller at han også fikk god støtte fra flere omsorgsfulle og varme venner og arbeidskolleger i Folldal.

– Jeg ble også engasjert i Folldal Idrettslag ved flere sportsaktiviteter, noe som også bidro sterkt til at jeg fikk livsgleden tilbake

Tung tid i Folldal

– Senere har jeg vært utsatt for det jeg vil kalle mobbing av andre ledere ved Folldal Verk, der jeg har følt at mine forslag og mine kritiske bemerkninger er blitt oversett, forteller Motys.

Han forteller at han som utlending også fikk den laveste lønna som funksjonær.<

– Dette ble forklart med at jeg hadde min utdannelse i «Øst-Europa», og ikke ved NTH.

Motys synes det var skuffende å bli underbetalt fordi han var utlending, uten utdannelse fra NTH.

– Det gjorde meg vondt at enkelte i ledelsen hadde så lite kjennskap til hjemlandet mitt, om kulturlandet med en to tusen år gammel bergmannstradisjon, og landet med det eldste universitet nord for alpene, stiftet allerede i 1240, og som utdannet bergingeniører allerede på 1400-tallet, forklarer han.

Motys forteller at han følte seg utsatt for janteloven.

– Ledelsen likte dårlig når jeg stilte kritiske spørsmål om planer og styringen av driften, eller når jeg påpekte manglende sikring enkelte steder i gruva.

Han forteller at lederne enkelte ganger prøvde å tvinge han til lojalitet og til taushet.

– Mange ganger følte jeg meg som en teit og mindreverdig østeuropeisk slave, og det var ingen god følelse.

– Men jeg var vant med enda verre undertrykkelse fra det tidligere kyniske Tsjekkoslovakia, så jeg holdt ut.

Motys sier at han som politisk flyktning på den tiden bare måtte godta det.

– Jeg var engstelig for jobben min, og for andre represalier som kunne ødelegge livet for meg og min familie

Nestenulykke

Motys forteller at han var nær ved å bli utsatt for en dødsulykke i 1972.

– Jeg drev med beskrivelse og tolkning av et kjerneborehull om lag 420 meter under bakkenivå da det plutselig ble sprengt en salve i malmstuffen.

– Jeg var like i nærheten, og ble kastet i bakken av det kraftige lufttrykket.

Han forteller at det like etter kom en ny stor kis-eksplosjon.

– Jeg reagerte heldigvis instinktivt, og tok en uren, våt og oljefylt klut og la den over nese og munn, noe som reddet meg fra svoveldioksid-forgiftning.

Etter nesten en halv time i kis-røyken og stummende mørke ble Motys reddet ut av redningsmannskapene Egil Mostuen og Hans Bakken.

– Denne sprengningen i skiftbyttet brøt alle gjeldende regler for gruvedriftssikkerhet, forteller Motys.

Motys ble boende i Folldal i nesten 20 år.

– Folldal var et konservativt og gammeldags bergmannsmiljø, der man den gangen fortsatt dyrket klasseskiller.

– Jeg følte meg derfor litt fremmed her, sier han.

Ny start i Oppdal

Dette var grunnen til at Motys og kona valgte å flytte til Oppdal i 1988.

– Den 1. august i år er det 30 år siden vi flyttet til Oppdal, og det er det mest positive jubileet jeg har å feire i år, forteller Motys.

– Her i Oppdal har familien min funnet det beste hjemstedet «ever», sier Motys begeistret.

– I Oppdal råder det en helt annen mentalitet hos folk, og vi ble veldig godt mottatt.

I 1993 ble driften ved Tverrfjellet gruver på Hjerkinn innstilt, og dermed var Folldals gruvehistorie over.

Motys engasjerte seg tidlig i kampen om etterbruken av gruva. Det første forslaget var utbygging av spesialavfallslager i de sikreste delene av gruva.

I tillegg fremmet han en rekke andre forslag, blant annet at gruva kunne bli en turistattraksjon og samtidig et kulturminne.

– Men jeg talte for døve ører den gangen, forteller han.

Minnesmerke over gruvedriften

Etter stansen av gruvedriften på Hjerkinn i mai 1993 arbeidet Motys for kleberstein- og skifterindustri fram til 2012, da han valgte å pensjonere seg.

Nå har Motys engasjert seg i arbeidet med å reise et minnesmerke over dem som arbeidet, og de som omkom under sitt arbeid, i gruvene på Hjerkinn.

Fire personer omkom i forbindelse med arbeidet i gruvene på Hjerkinn, deriblant oppdalingen Valdemar Fjelldal.

Gruvevirksomheten på Hjerkinn har bidratt sterkt til landets industrielle og økonomiske vekst, og gitt nabokommunene store skatteinntekter.

Kommunene Folldal, Dovre og Oppdal har sluttet seg til forslaget om et minnesmerke.

Dermed ser det ut til den pensjonerte gruvegeologen vil få oppfylt sitt ønske om et minnesmerke over gruvedriften på Hjerkinn.

Motys har også vært aktiv som frivillig mehjelper på større internasjonale idrettsarrangement, som olympiaden på Lillehammer i 1994, VM på ski i Trondheim i 1997 og Håndball-VM for kvinner i 1999. Blant annet som guide for russiske og tsjekkiske lag.

Han har også vært med Oppdal juniorkorps og elever ved Oppdal ungdomsskole på turer til Praha og Berlin.

– Når jeg ser tilbake på mitt liv som flyktning håper jeg at jeg har gjort en brukbar innsats for Norge som takk for den beskyttelsen jeg fikk som politisk flyktning, avslutter Motys.