Mandag starter jakta på villrein på Knutshø og Snøhetta. Spenningen stiger for mange jegere i disse dager, det går mot et av årets høydepunkt.

Einar Aarak er en av jegerne som gleder seg, men som samtidig uttrykker bekymring før jakta.

- Jeg har jaktet rein i Oppdalsfjella siden 1986, stort sett på vest Snøhetta. Over år virker det som det har vært en negativ utvikling i reinstammen. Store fine kalver er det langt imellom. Fra mitt tidligere virke innen tamreindrifta kjenner jeg godt sammenhengen mellom beitetrykk og kalvevekter. Det er vektene på kalv som er den beste indikatoren på om det er riktig dyretall i forhold til naturgrunnlaget. Men her er vi ikke flinke nok. Vi feller for få kalver/ungdyr, og vi veier for få dyr, sier han.

Få dyr veies

Ifølge Fellingsstatistikken for Oppdal Bygdealmenning ble det i 2016 felt 89 dyr i Snøhetta, men bare 34 prosent ble nøyaktig veid. Herav ble fem av 17 felte kalver veid, og tre av åtte felte ungdyr veid. For 2017 oppgis det ingen veieprosent. Aarak spør seg om det er fordi tallgrunnlaget er for dårlig.

For Knutshø er tilsvarende tall bedre. I 2016 ble 57 prosent av totalt 59 felte dyr nøyaktig veid. Av disse ble det veid ti av 14 felte kalver, og seks av ti felte ungdyr. I 2017 ble 69 prosent av totalt 58 felte dyr nøyaktig veid. Av disse ble det veid 11 av 16 felte kalver, og én av bare to felte ungdyr.

- Med andre ord er det totalt sett mye å gå på når det gjelder kalv/ungdyrveiing, sier Aarak.

Dårlig utvikling

Nettsiden hjortevilt.no samler data fra all nyttejakt i Norge. Ifølge fellingsstatistikken for Snøhetta i 2016 er middelvekt for simlekalv 16,6 kilo (av 14 veide kalv), og bukkekalv 18,4 kilo (16). I Snøhetta 2017 er middel for simlekalv 16,9 kilo (9), og bukkekalv 15,5 kilo (10).

- Om disse tallene er til å stole på, så er det ingen god utvikling, men antallet veiinger bak er i alle fall sørgelig lavt.

Tilsvarende tall for Knutshø er i 2016 er middel for simlekalv 16,1 kilo (av 16 veide), og bukkekalv 18,7 kilo (16). På Knutshø i 2017 er middel for simlekalv 17,3 kilo (14), og bukkekalv 18,9 kilo (13).

Til sammenligning viser tallene for Forollhogna 2016 en middelvekt for simlekalv på 20,1 kilo (middel av 111 veide), og bukkekalv 21,4 kilo (120). Forollhogna 2017 er middel for simlekalv 19,5 kilo (46), og bukkekalv 20,7 kilo (65).

- Legg merke til antall vegde dyr. Forollhogna har en langt bedre kultur når det gjelder rapportering av vekter, og har dermed et langt bedre grunnlag for forvaltning av reinstammen. Kalvevektene taler for øvrig for seg selv, sier jegeren.

- Et paradoks

Han mener at forskjellene i kalvevekter mellom villreinområdene tilsier at det må finnes et potensial som ikke er utnyttet. Aarak mener det gjelder å knekke koden når det gjelder beiteutnytting og flokksammensetning.

- Fra 2016 til 2017 ble totale kvoter i Snøhetta redusert fra 1100 til 1000 dyr, mens Knutshø ble holdt uforandret på 400 dyr. Mitt inntrykk er at beitet i sentrale beiteområder ser slitt og brukt ut når jakta nærmer seg. Dette, sammen med relativt lave kalvevekter, gjør det naturlig å spørre seg om det kan være for mye rein i forhold til beitegrunnlaget og reinens bruk av beiteområdene. Jeg tviler på at man er på rett vei ved å redusere kvotene.

Samtidig mener Aarak at jakten har et stort paradoks.

- Vi jegere tar i altfor stor grad ut de største og beste dyra. Alt veloverveid husdyrhold går ut på å ta ut de dårligste dyra og avle på de beste. Når det gjelder jakt er det derimot gjerne de beste som felles. I reinsjakta er det største bukkene, store simler og varsimlene som går først i flokken og derfor ofte er relativt tilgjengeliger mål, samt de største kalvene. Sett i forhold til stammen og fremtiden er ikke dette en god måte å gjøre det på, mener han og legger til:

- Dette må vi jegere være bevisst i vår søken etter å felle. Det er kalv og ungdyr som produserer kjøttet, uttaket av dem bør derfor prioriteres.

Ifølge OBA var det i Snøhetta 2016 felt åtte ungdyr av totalt 24 felte dyr på simle/ungdyrkort, i 2017 var det 17 ungdyr av 41 felte simle/ungdyr. Tilsvarende for Knutshø i 2016 var ti felte ungdyr av totalt 21 felte dyr på simle/ungdyrkort. I Knutshø 2017 var det bare to ungdyr av 22 felte simle/ungdyr.

Lav fellingsprosent

Fellingsprosenten på kalv er i tillegg lav. I Snøhetta 2016 var den på 33 prosent, og i 2017 var den36 prosent. I Knutshø i 2016 var fellingsprosenten på kalv på 40 prosent, året etter var den på 44 prosent.

- Vi ser varierende tall mellom områder og år, men generelt sett er det for lavt i forhold til at vi ønsker en optimal ressursutnytting og beitebruk. Kanskje bør det også i Snøhetta selges egne kalvekort for å stimulere til mer jakt og økt uttak? Det ser i alle fall ut til å ha fungert i Knutshø, sier Aarak.

Han mener det er det er nok av voksne bukker i reinsflokkene, men at det gjelder å ta vare på gode avlsdyr.

- Voksne simler bør nok ideelt sett også i større grad spares. Det er de som produserer kalver, og kalver vil vi ha mange av for å få mest mulig ut av naturgrunnlaget. Dette vil igjen kunne øke kvotene på sikt. Kanskje burde det være en slags premiering fra OBA som korttildeler for å ta ut mindre dyr og «skrapdyr», sier han spørrende.

Ønsker at alle veier dyrene

Aarak mener uttak av kalv og ungdyr, samt innhenting kalve- og ungdyrvekter, er avgjørende for å oppnå en optimal ressursbruk og beiteutnytting. Det er de som er kjøttprodusentene i systemet og som leverer kvalitetskjøttet.

- For forvaltningen og villreinnemndene er veiing av dyr kanskje det viktigste grunnlaget for å vurdere flokkenes sammensetning, og dermed danne grunnlag for å fastsette årlig uttak. Statistikken viser at over år oppgis vekter på kanskje 30–70 prosent av felte dyr. Er det noen grunn til at dette ikke skal være 100 prosent? Alle jegere ønsker jo å vite størrelsen på dyret de feller. Alle har vekt hjemme, OBA har hengt opp vekter på mange utgangspunkt for jakt, for dem som beiner ut i fjellet finnes det små, digitale fiskevekter som ikke utgjør mange gram i sekken.

Han mener det er måten jegere kan bidra til å bedre grunnlaget for en best mulig forvaltning av reinstammen.

- Derfor bør vi veie våre dyr og oppgi vektene så nøyaktig som mulig. Så får OBA vurdere om det bør finnes noe ris bak speilet slik det er en del andre plasser for dem som ikke veger sine dyr, sier han.