- Jo da. Vi tenker faktisk at hvorfor ikke bygge her? Poenget er i allefall at vi ønsker å gjøre noe med saken. Derfor har vi funnet ut at vi må få noen tall på bordet om størrelse, kostnader knyttet til bygging og drift, og om vi har folket i bygda med oss på dette, sier Heidi Reitås Sæther, en av ildsjelene i Voll Grendalag.

Det man så langt kan tenke seg på Voll, er at det bygges et relativt lite basseng, 8,5 ganger 12,5 meter. Dette er samme størrelsen som bassenget på Kvikne. Under planleggingen vil det bli vurdert muligheter for bruk av overskuddsvarme, enten fra Rennebu snekkeri eller fra et kloakkbasseng som ligger i området.

For å kartlegge interessen og mulighetene har grendalaget sendt ut et spørreskjema til alle som bor i skolekretsen. Der ble det spurt om hva folk kan tenke seg å hjelpe til med om vi skal bygge svømmehall på dugnad. Vi har både entreprenører, grunneiere som har tømmer, noen som kan bidra med penger og folk som kan tenke seg å koke kaffe og lage dugnadsmat. Vi har også spurt om folk kan tenke seg å bidra like mye om svømmehallen bygges på Berkåk. Det er stor positiv respons på bygging her på Voll. Noen, men ikke så mange kan også tenke seg å bidra om det blir bygging på Berkåk, forteller Heidi Reitås Sæther. I samme åndedrag presiserer hun at det som nå ikke må skje, er at det brygger opp til grendestrid om denne saken. Hun ser godt at det befolkningsmessig finnes gode argumenter for å legge en eventuell svømmehall til Berkåk. Mulighetene for en mobilisering til dugnad og et felles løft tror hun imidlertid er større på Voll. - Vi gir ikke opp før vi har tall på bordet, som sier at dette ikke går an, smiler svømmehallforkjemperen på Voll. - Vi vet imidlertid at det er drifta som er det egentlige problemet, og at det er vanskelig for kommunen å finne penger til formålet, sier hun.

I dag er det skolen og PU-omsorgen som er de største bvrukerne av svømmehall i Rennebu. I løpet av de siste årene har rennbyggene brukt hallene både i Oppdal, på Støren, i Soknedal og på Kvikne. I følge Heidi Reitås Sæther ligger det tilbudet elevene i grunnskolen har, under halvparten av den svømmeundervisningen som foreskrives i læreplanen. Hun mener derfor at det ikke vil holde helt om kommunen forteller hvor mye penger som brukes til transport og leie i dag. For å få et riktig bilde må det regnes ut hvor mye kommunen må bruke for å oppfylle kravene med dagens ordning.

For å diskutere planene, kalte Voll Grendalag for en tid tilbake inn til møte med representanter for de andre grendelagene og velforeningene i bygda sammen med Rennebu sanitetsforening. Sanitetsforeninga har bortimot en halv million kroner på bok, øremerket for tilrettelegging for funksjonshemmede når det skal bygges svømmebasseng. Forutsetningen for at pengene blir stilt til disposisjon er imidlertid at det bygges et basseng som hele bygda stiller seg bak. På møtet ble det bestemt at det også skulle settes ned ei gruppe som skal se på mulighetene for å bygge en svømmehall på Berkåk. Leder av denne gruppa er Kristin Reitan.