Utviklingen i Oppdal har vært rivende siden årtusenskiftet med utbygging av 2000 nye fritidsboliger, boliger, flere hundre leiligheter og en rekke nye næringsbygg.
Nå starter arbeidet med ny arealplan, og timingen på kurset i plan- og bygningsloven kunne ikke vært bedre.
Ordfører Elisabeth Hals (V) mener politikerne må tenke nytt og annerledes om arealbruken og være enda tydeligere på hvor det skal bygges ut og hvilke områder som skal skånes.
– Slik som vi har holdt på de siste 20 årene i utbyggingssaker kan vi ikke holde på fremover, sier Hals til OPP etter tirsdagens seminar om plan- og bygningsloven.
Standpunktet er ikke nytt fra ordførerens side, men er blitt forsterket og bekreftet etter dagsseminaret med en av landets fremste autoriteter på dette lovverket, Fredrik Holth, i firmaet Holth & Winge.
Selskapet jobber akkurat nå med et pilotprosjekt støttet av Norges forskningsråd som skal forenkle kommunene planprosess og redusere antall planer. 700 reguleringsplaner i Larvik gjennomgås i samarbeid med NINA og Oslo Met.
Vide fullmakter
I en kommunestyresal som var fullsatt med kommunestyremedlemmer, utvalgsmedlemmer og representanter fra kommunedirektørens stab, gikk Holth gjennom tema som:
Forvaltningslovens grunnleggende krav til saksbehandling
Planprosess og vedtak for arealplaner
Innholdet i planer, tolkning av planer og planers rettsvirkning
Tillatelser og dispensasjoner
Endring og oppheving av planer
– Kommunene har fått vide fullmakter fra staten i hvordan arealene skal brukes. Da er det viktig at lokalpolitikerne vet hvilket handlingsrom de har og kjenner skillet mellom jus og politikk, sier Holth.
– Hvordan er det generelle kunnskapsnivået om lovverket blant politikerne?
– Det er behov for opplæring. Vi ser mange eksempler fra media som viser at de ikke forstår hvilket handlingsrom de har, sier Holth.
Som i sitt foredrag brukte flere eksempler, men ingen fra Oppdal, som har flere relevante saker som kunne vært løftet frem, for eksempel de omstridte utbyggingsplanene for boligfeltet Bjørkmoen 5.
Vedtaket om å åpne for boliger på 34 dekar dyrkamark i et sentrumsnært område definert som utbyggingsområde i kommunens arealplan er, som OPP har omtalt, påklaget av Oppdal bondelag og kommer til ny behandling i kommunestyret.
Bjørkmoen-utbygger i salen
Utbygger av Bjørkmoen 5 og Frps vararepresentant, Sigmund Fostad fulgte seminaret sammen med sine partifeller, og stilte flere spørsmål relevant for sin sak, men uten at utbyggingsprosjektet ble nevnt ved navn.
Det gjorde heller ikke Holth & Winge da de kastet seg inn i prinsippdebatten om kommunenes handlingsrom i plansaker og slo fast: «Det er kommunene som bestemmer hvordan arealer skal brukes.»
Det er lokalpolitikerne som bestemmer hvordan kommunens arealer skal brukes
– Om kommunen velger å legge til side kommuneplanens arealdel under vurderingen av en reguleringsplan har man gjort noe feil. Hvordan vurderer du det? spurte Fostad under seminaret.
– Kommunen har helt fri omgjøringsadgang i henhold til ny forvaltningslov. Man trenger ikke å sørge for at arealdelen er i samsvar med reguleringsplanen, svarte Holth, og definerte politikernes mandat:
– Dere kan snu over natten i prosessen så lenge det ikke er gitt en byggetillatelse. Man kan si stopp, og dette må dere vite, men terskelen er meget høy for å snu dersom det er gitt en byggetillatelse. Jeg tror politikere ville vurdert saker annerledes om de hadde vært klar over dette, sa han til forsamlingen.
Holth understreket også at risikoen for at en byggeprosess kan bli stanset er noe alle utbyggere er klar over og kalkulerer med.
Dessuten: Det er en klar hovedregel at en kommune ikke har erstatningsansvar dersom man stopper en planprosess.
Fredrik Holth har vært involvert i NRKs omfattende dokumentasjon av den massive nedbyggingen av norsk natur de siste fem årene.
Hele 44 000 inngrep fant statskanalen i sin gjennomgang. Det mener Holth skyldes at regjeringen stiller for lite krav til norske kommuner.
– Politikerne våre på alle nivåer, svikter naturen, sier han til NRK.
Holth utdyper dette overfor OPP:
– Med de vide fullmaktene kommunene har følger det også et ansar for å ivareta internasjonale forpliktelser som klimaavtalen og naturavtalen. Staten må gi føringer på arealbruk som kommunene må følge opp lokalt.
Tror på ny holdning
– Er kommunene for slepphendte?
– Politikere får mer kunnskap om hvordan arealbruk påvirker ulike interesser, og nå tror jeg det begynner å gå inn - at de forstår betydningen av dette. Man vil nok se en endret holdning, ikke at utbygginger droppes, men i måten det bygges på.
Ordfører Elisabeth Hals svarer slik på spørsmål om seminaret spiller inn i behandlingen av konkrete utbyggingssaker i Oppdal:
– Ideelt sett skulle vi hatt dette seminaret for et par måneder siden, når vi ser den pågående diskusjonen om arealbruk. Men jeg er glad for at så mange har deltatt, for da har vi som beslutningstakere likt grunnlag når vi diskuterer arealbruken fremover.
Hals mener politikerne har fått mange oppklaringer:
– Jeg er overrasket over handlingsrommet vi har for å si ja eller nei til planer, dette handlingsrommet er større enn de fleste er klar over.
Skillet mellom politikk og jus
Varaordfører Tor Snøve (Ap) synes kurset var nyttig.
– Det var litt nytt for meg hvor strengt det er i forhold til å gi dispensasjoner. Jeg hadde sett for meg at det er åpent for politisk skjønn i slike saker, men det er det ikke. Her går det kun på jus.
Innskjerpet jordvern var blant temaene som ble berørt og Snøve svarer slik på om administrasjon og politikere legger nok vekt på dette i saksbehandlingen:
– De fleste partiene er nokså strenge med jordvernet, men nå er vi midt i en overgangsfase mellom gammel og ny arealplan. Det flertallet i enkelte saker har sett på er at prosesser som ble startet opp for en god tid siden, er de sakene vi også har vedtatt, mens nye planer som utbyggingen nedenfor Håkerekspressen i Vangslia sa vi nei til.
– Men politikerne kan uansett si nei til utbygging helt frem til det gis byggetillatelse?
– Alle politiske vedtak har praktiske følger. Har man først startet et planarbeid så er det vanskelig å stoppe langt ut i prosessen.
– Vil den nye kunnskapen påvirke hvordan du vurderer utbyggingssaker heretter?
– Den vil få klare følger for rulleringen av arealplanen, og om det er nye saker som dukker opp. Da tar vi med oss signalene.
Tryggere i saksbehandlingen
Tore Aasheim (SV) sier dette om seminaret:
– Dette er noe av den mest nyttige, politiske kursingen jeg har vært med på. Skillet mellom jus og politikk kom tydelig frem, og det gjør oss som politikere enda tryggere i saksbehandlingen.
Aasheim tror politikerne går inn i arbeidet med ny arealplan med «lavere skuldre».
– Nå vet vi mer om å bruke planer som politisk verktøy, og ny kunnskap må hele tiden tas med i vurderingene våre, som signaler om å ha mer oppmerksomhet på jordvern og internasjonale forpliktelser som å ivareta villreinen.