Til tross for en alvorlig kreftdiagnose er Synnøve Stensheim langt mer aktiv enn de fleste.

Synnøve Stensheim driver sin lille systue «Fjellrosa» på loftet hjemme i Tranevegen, der hun tryller fram vakre og særegne produkter i stoff og skinn.

Hun bor sammen med hunden Shay, en vakker border collie som er hennes trofaste turvenn.

Synnøve har tre voksne barn som alle bor i Oppdal.

Kreftdiagnosen

I 2007 fikk Synnøve diagnosen lymfekreft av typen Non Hodgkin, og som snudde livet hennes på hodet.

Tre år senere fikk hun også brystkreft.

–Når man får en slik diagnose blir man først paralysert, og så raser hele livet sammen, forteller hun.

–Ordet kreft er så belastet, og man tror at nå er alt slutt.

Hun forteller at det ikke finnes noen god behandling mot denne kreftformen, og at den ligger i kroppen hele tiden.

–Når en får en slik sykdom så blir man naturligvis redd, og det er veldig tøft psykisk.

–I tillegg må jeg ta prøver hele tiden, og det er både ubehagelig og smertefullt, legger hun til.

Synnøve forteller at hun har kuler over hele kroppen, og at hun i fjor var med på utprøving av et nytt legemiddel med radioaktiv behandling. Da det ikke hjalp fikk hun ny stråling nå i vår.

–Kulene kommer og går, og jeg vet aldri når de dukker opp neste gang, forteller hun.

Nå i august skal Synnøve inn igjen for kontroll, og hun innrømmer at hun er spent.

Fysisk aktiv

– Min metode for å takle dette er å komme meg ut i naturen og være kreativ, forteller Synnøve.

For Synnøve er det viktig å være aktiv, selv om det kan gjøre vondt.

–Jeg blir veldig tung i kroppen etter behandlingene som gir mange bivirkninger, og da kan det noen ganger være veldig tungt å komme seg ut.

Hun forteller at hun savner følelsen av å være lett i kroppen.

–Jeg har gått birkebeineren flere ganger, så jeg vet at det ikke er så farlig å ha det litt vondt, legger hun til med et smil.

Skikongen Sverre Stensheim er onkelen til Synnøve, så hun har absolutt gode gener til fysisk aktivitet og skigåing.

Ellers forteller Synnøve at hun går mye i fjellet, og padler kajakk.

Svarte dager

– Det er naturligvis mange svarte dager, men det har jo også de fleste som er friske, sier hun.

Det vises ikke utenpå at Synnøve er alvorlig syk.

–Folk sier jeg ser så frisk ut, forklarer hun.

Men hun forteller om bivirkninger som konsentrasjonsproblemer og hetetokter.

–Det kan være helt forferdelig, og spesielt slitsomt i varmen som har vært i sommer.

–Selv om det mange ganger kan være tungt, prøver jeg likevel å komme meg ut.

–Når jeg klarer det, blir det bra, legger hun til.

Likevel innrømmer hun at det koster litt.

–Jeg blir jo utslitt, men det gjør godt etterpå. Jeg blir det jeg kaller «godklar».

–Jeg vil heller være fysisk utslitt enn psykisk utslitt, legger hun til.

Synnøve har funnet ut at det å komme seg ut i naturen er den beste medisinen for henne.

–Jeg går noen ganger også alene i fjellet, og jeg føler at jeg får energi av det, forteller hun.

Griper dagen

– Det skjer jo noe positivt også når en får en slik diagnose, sier hun ettertenksomt.

–Man lærer seg til å sette mer pris på alt.

Synnøve forteller at hun er blitt mye flinkere til å gripe dagen.

–Og så er jeg blitt mindre opptatt av bagateller, som jeg mener det er bortkastet å bruke tid på.

Synnøve har lært seg å leve aktivt med kreft, og håper at det kan være til hjelp for andre at hun stiller opp for å fortelle sin historie.

–Det hjelper i alle fall ingen å sette seg ned og bli bitter.

Fjellrosa

Selv om Synnøve er mindre opptatt av detaljer, gjelder ikke det arbeidet på systua.

Her lager hun flotte drakter og kjoler med de fineste detaljer.

–Det å skape og være kreativ opptar tankene mine slik at jeg får sykdommen på avstand, forteller hun.

Det er ikke bare klær som Synnøve jobber med. Hun driver også med treskjæring og fotografering, og designer og lager sine egne møbler.

–Gleden av å lage noe fint er stor, samtidig som jeg liker at det er en historie med det jeg lager.

Hun forteller at Fjellrosa er inspirert av gamle stofftrykkblokker fra Oppdal.

Ole Erichsen Haakersløkken drev med stofftrykk i Oppdal på 1800-tallet, og flere av hans blokker finnes på Oppdalsmuseet.

Synnøve syntes dette var veldig spennende, og har fått kopiert noen av blokkene som hun bruker i sine produkter.

– Jeg synes det er artig å holde ved like gamle håndverk.

Hun syr blant annet drakter, kjoler, dåpskjoler og brudekjoler på bestilling.

– Ellers lager jeg mindre ting som votter, vesker, pulsvarmere, skjerf og luer, forteller hun.

Alt er laget fra grunnen av, både design og produksjon.

– Ingen produkter er like, så dette er et krevende arbeid.

– I forhold til kreften synes jeg det er fint å være aktiv og kunne skape noe, avslutter hun.