Milosh Henrik Motys har passert 80 år, men har vært i jobb til for kort tid siden. Nå har han blitt pensjonist på heltid. I tre artikler i Opdalingen får vi bli med på Motys flukt fra krigen, til hans nåværende hjemsted i Oppdal.

Milosh har fast tilhold i Sildrevegen med sin kone Lilly og hunden Fabian, når han ikke er ute på en av sine mange reiser.

Kona Lilly traff han i Oslo, under en 17. mai-feiring med venner fra Folldal i 1970.

Sønnen Kjetil er bosatt i Bergen, mens sønnen Henrik er bosatt i Denver, Colorado.

Milosh er tydelig stolt av sin familie, og viser fram bilder av barn og barnebarn til Opdalingens utsendte reporter.

Milosh reiste mye i jobben for Folldal verk, og reising er noe han har fortsatt med også senere.

Når Opdalingen besøker Milosh har han og Lilly akkurat kommet tilbake fra et lengre besøk hos sin familie i USA, og en ferietur til Mexico.

To kommende artikler

Likevel er det de dramatiske dagene for 50 år siden, og tiden som politisk flyktning i Norge han gjerne vil snakke om.

–Jeg har faktisk tre viktige dager i mitt liv som jeg vil markere i disse dager, forteller Milosh.

Den 20. august i år er det 50 år siden Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, og som førte til at han noen uker senere måtte flykte fra landet og ankom Norge og Folldal.

For Milosh er også 1. august 1988 en viktig dato. Da flyttet han til Oppdal, der han nå har bodd i 30 år.

–Det er den hyggeligste av de tre markeringene, sier Milosh og smiler.

I den første artikkelen neste uke forteller Milosh om sin oppvekst og de dramatiske dagene han opplevde i Praha, og som førte til at han måtte forlate hjemlandet sitt.

I den andre artikkelen forteller han om tiden som flyktning i Norge og sitt arbeid og opphold i Folldal og Oppdal.

–Vi må ikke glemme

Milosh er opptatt av at folk ikke må glemme, og at vi må lære av historien.

–Jeg ser jo at historien gjentar seg hele tiden, forklarer Milosh når han nå ønsker å fortelle om sine opplevelser.

Milosh har opplevd både kommunisme og nazisme, og at amerikanske bombefly bombet familiens leilighet under krigen.

–Min barndom var veldig preget av andre verdenskrig, og jeg har mange triste minner fra denne tiden, forteller han.

Han forteller om lærere som var gestapister, og slektninger som var kommunistiske angivere.

–Angiveri var utbredt under både nazismen og kommunismen, så det var vanskelig å vite hvem en kunne stole på, forteller han.

Milosh har alltid likt å tegne, og forteller om da han under kommunisttiden laget en karikaturtegning av Stalin.

– Heldigvis ble tegningen først sett av en de få antikommunistiske lærerne på skolen, som varslet foreldrene mine og fikk makulert tegningen.

–Slikt kunne være farlig på den tiden, og foreldrene mine skremte meg med at slikt kunne føre til tvangsarbeid i Sibir, som nesten var verre enn tyskernes konsentrasjonsleirer.

–Beste stedet er Oppdal

Milosh er takknemlig for måten han ble tatt imot i Norge, og er spesielt glad for sitt nye hjemsted Oppdal.

Han forteller at han var veldig skuffet over Havels ettergivende og milde behandling av kommunistene etter kommunismens fall.

–Derfor var det aldri aktuelt å flytte tilbake til mitt opprinnelige hjemland.

–Det er mange fine og vakre steder i verden, men det tryggeste og aller beste stedet er likevel her i Oppdal, avslutter Milosh.

Den fen andre artikkelen som handler om oppveksten til Milosh Motys og de dramatiske dagene for nøyaktig 50 år siden kommer i Opdalingen fredag 3. august.

Den tredje artikkelen der Milosh Motys forteller om sine opplevelser som flyktning i Folldal og Oppdal kommer onsdag 8. august.